Arbeidet med folkehelse- og oppvekstprofiler og tilhørende statistikkbank
Til arbeidet med folkehelseprofiler, oppvekstprofiler og tilhørende statistikkbank mottas store mengder detaljert informasjon fra en rekke datakilder som Statistisk sentralbyrå, sentrale helseregistre og andre. Noen av dataene som mottas er av en slik karakter at det kan være mulig å identifisere enkeltpersoner, dataene er såkalt «indirekte personidentifiserbare». Alle dataene som mottas oppbevares og behandles etter gjeldende regelverk som ivaretar personvern. Det er kun medarbeidere som arbeider med profilene som har tilgang til de detaljerte dataene. All statistikk er anonym ved publisering.
Formålet med behandlingen av opplysningene har bakgrunn i Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) fra 2012. Loven ble revidert i 2023. Folkehelseloven § 24 legger en rekke føringer for hva Helsedirektoratet skal bistå med i folkehelsearbeidet både nasjonalt og lokalt. Helsedirektoratet skal understøtte alle norske kommuner i deres arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen ved blant annet å tilgjengeliggjøre relevant folkehelsestatistikk. Hensikten er å gjøre kommunene i stand til å identifisere folkehelseutfordringer i sin befolkning.
Behandlingen har hjemmelsgrunnlag i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e (å utføre en oppgave i allmennhetens interesse), personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e (å utøve offentlig myndighet som Helsedirektoratet er pålagt), personopplysningsloven § 8 og Folkehelseloven §24.
For taushetsbelagte opplysninger er dispensasjon fra taushetsplikten gitt etter helsepersonelloven § 29 og forvaltningsloven § 13b 1. ledd nr. 4.
Alle opplysningene som er innhentet til arbeidet med profilene er utlevert direkte fra de ulike dataleverandørene. Det hentes kun inn opplysninger som er nødvendige for å oppnå formålet. Det er ikke nødvendig med direkte personidentifiserbare data, og for å redusere risikoen for potensielle personvernkonsekvenser, behandles derfor ikke direkte personidentifiserbar informasjon. Data slettes i henhold til angitte slettefrister fra dataleverandører eller så snart det ikke lenger er behov for dem.
Enkeltpersoner kan få informasjon om hvilke registre/datakilder som har utlevert opplysninger og hvilke opplysninger som er innhentet. Dersom enkeltpersoner ønsker å vite hva som er registrert om dem i en konkret datakilde, vil de bli henvist til den konkrete datakilden.
Overvåking av bruk av rusmidler og tobakk
Befolkningsrepresentativ surveyundersøkelse som kartlegger rusmiddelbruk (alkohol, tobakk og illegale rusmidler samt vanedannende legemidler og prestasjonsfremmende midler) gjennomføres årlig i et samarbeid med SSB. Formålet med undersøkelsen er å følge med på tilstanden i befolkningen når det gjelder bruk og problematisk bruk (monitorering), samt til bruk til blant annet evaluering av tiltak og annen forskning.
Bruk av tobakk, alkohol og illegale rusmidler kartlegges i en samlet spørreundersøkelse som gjennomføres i andre kvartal hvert år. Undersøkelsen gjennomføres som en 'mixed mode'-undersøkelse, dvs. en kombinasjon av en nettbasert undersøkelse og telefonintervju, i et bruttoutvalg på 8000 voksne i alderen 16 til 79 år. Utvalget trekkes fra Folkeregisteret (FREG). Alle som var bosatt på en adresse på utvalgstidspunktet, kan bli trukket til å delta. De som bor i institusjon, på Svalbard, avtjener verneplikt eller er i utenrikstjeneste regnes ikke med til populasjonen som det trekkes fra. Kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR) brukes til å koble mobilnummer og e-postadresse til svarenhet. Se dokumentasjonsrapport for Rusundersøkelsen 2023 for nærmere beskrivelse av utvalg og metode.
Både SSB og Helsedirektoratet har behandlingsgrunnlag for å behandle dataene som innsamles.
SSB gjennomfører oppdraget innenfor rammen av statistikkloven, og det er SSB som eier dataene. SSBs rettslige grunnlag for behandling av personopplysninger for utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e, jf. personopplysningsloven § 8 og statistikkloven §§ 1, 4 og 17(1), og personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav j, jf. personopplysningsloven § 9 og statistikkloven §§ 1, 4 og 17(1). Deltakelse i Rusundersøkelsen er videre basert på samtykke, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a.
SSB kan gi tilgang til opplysninger for utarbeiding av statistiske resultater og analyser, herunder forskning, når det ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser. For Rusundersøkelsen (samtykkebasert utvalgsundersøkelse) vil slik tilgjengeliggjøring i tillegg måtte være i tråd med samtykket fra deltakerne.
Helsedirektoratet mottar anonyme opplysninger innsamlet gjennom Rusundersøkelsen utført av SSB, og har et selvstendig behandlingsgrunnlag for å kunne motta og behandle opplysningene. Opplysningene SSB deler med HDIR er i utgangspunktet anonyme for mottaker, men fordi SSB har ID-nøkkel vil datasettet formelt være personopplysninger. I SSBs vedtak for deling av datasett fra Rusundersøkelsen er det derfor vist til at mottaker har behandlingsgrunnlag i personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav e), jf. personopplysningsloven § 8.
SSBs innsamling av opplysninger i Rusundersøkelsen har formål statistikk, og helseforskningsloven kommer ikke til anvendelse. Dersom noen som får tilgang til Rusundersøkelsen-data fra SSB etter statistikkloven § 14, skal benytte dataene i et helseforskningsprosjekt, må de selv vurdere om det utløser krav om etisk vurdering fra REK. HDIRs bruk av datasettet er ikke framleggingspliktig for REK da det ikke omfatter helseforskning.
Innen to år etter innsamling, gjør SSB data allment tilgjengelig til forskning på Sikt, og Helsedirektoratet sletter eller returnerer dataene til SSB etter ferdig behandling.
Annen statistikkproduksjon
Helsedirektoratet gjør ellers jevnlige undersøkelser for å bidra til økt kunnskap om et område for å sikre videreutvikling, styring og kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenesten. I de tilfellene der Helsedirektoratet er dataansvarlig for personopplysningene som samles inn, gjøres kartleggingen/undersøkelsen med hjemmel i personvernforordningen artikkel 6 (1) bokstav e, artikkel 9 (2) bokstav g eller j, samt vedtak om tilgjengeliggjøring av helseopplysninger fra lovbestemte helseregistre etter helseregisterloven § 19 b eller dispensasjon fra taushetsplikten etter helseregisterloven § 19 e i tillegg til. ev. nødvendige tillatelser fra registereiere. I slike tilfeller vil vi behandle avidentifiserbare personopplysninger, og resultater som publiseres i rapporter og statikk vil være anonyme. Opplysningene vil for øvrig kun håndteres i tråd med tillatelsene som er gitt.