Når behandler vi personopplysninger?

Helsedirektoratet er behandlingsansvarlig for flere behandlingsrettede helseregistre, herunder

• Nasjonal kjernejournal
• Reseptformidleren
• Rehabiliteringsregisteret

Nasjonal kjernejournal

Kjernejournalen din inneholder viktige opplysninger om helsen din. Blir du akutt syk, har helsepersonell rask og sikker tilgang til opplysningene om deg.

Kjernejournal er et behandlingsrettet helseregister og et nasjonalt digitalt helsesystem som sammenstiller vesentlige helseopplysninger om deg og gjør de tilgjengelige for helsepersonell som trenger dem for å yte forsvarlig helsehjelp.

Blir du for eksempel lagt inn på et sykehus hvor du ikke har vært før, vil helsepersonell raskt kunne slå opp i din kjernejournal og finne opplysninger om helsen din. Dette kan gi deg riktig behandling raskere hvis du blir akutt syk.

Personvern i kjernejournalen

Lovverket beskriver hvordan registeret behandler personopplysningene dine, inkludert innsamling, lagring og utlevering. Dette gir deg viktig informasjon om hvordan personvernet ditt blir ivaretatt i kjernejournalen. Nærmere regler om behandling av personopplysningene dine finnes i forskrift om nasjonal kjernejournal (kjernejournalforskriften).

Behandling av personopplysninger i kjernejournalen

Formål

Formålet med behandling av personopplysninger er å øke pasientsikkerheten gjennom rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasienten, jf. kjernejournalforskriften § 1.

Rettslig grunnlag

All behandling av personopplysninger må ha et rettslig behandlingsgrunnlag for å være lovlig. Oversikt over behandlingsgrunnlag finnes i personopplysningsloven (GDPR) artikkel 6.

Kjernejournal har flere opplysninger/ tjenester som er innenfor det overordnede formålet i § 1. Helsedirektoratet benytter derfor flere behandlingsgrunnlag tilknyttet behandlingene av helse- og personopplysninger i din kjernejournal.

Behandlinger av personopplysninger i kjernejournal er basert på GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav c) – behandlingen er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse som påhviler den behandlingsansvarlige, og bokstav e) - behandlingen baseres på allmenn interesse. Bokstav c og e krever et supplerende rettsgrunnlag som for kjernejournal er hjemlet i pasientjournalloven § 13, jf. Kjernejournalforskriften § 1.  

For behandling av helseopplysninger, må det i tillegg finnes et særskilt unntak fra forbudet om behandling av slike opplysninger etter GDPR. Forbud og unntak finnes i artikkel 9 i GDPR. Helsedirektoratets behandlingsgrunnlag etter artikkel 9 er GDPR artikkel 9 nr. 2 bokstav h) – behandlingen er nødvendig i forbindelse med medisinsk diagnostikk, yting av helse- eller sosialtjenester, behandling eller forvaltning av helse- eller sosialtjenester og -systemer på grunnlag av unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett eller i henhold til en avtale med helsepersonell og med forbehold for vilkårene og garantiene nevnt i nr.3. Grunnlaget i nasjonal rett finnes i  Pasientjournalloven § 13 jf. Kjernejournalforskriften § 1.

Helsevirksomheters oppslag i din kjernejournal

Helsevirksomhetene som har tilgang til kjernejournal, må ha tjenstlig behov for sine oppslag i din kjernejournal. Hovedbestemmelsen for oppslag i kjernejournal er basert på ditt samtykke.

I kjernejournalforskriften er det også gitt unntak fra samtykke for spesifikke grupper helsepersonell basert på hvem som gjør oppslaget, og hva som er formålet. Unntak fra samtykke gjelder

1. akuttsituasjon jf. Kjernejournalforskriften § 7 første ledd,
2. helsepersonell er omfattet av unntaket i kjernejournalforskriften § 7 annet ledd. Dette gjelder
   • fastlege,
   • helsepersonell med legemiddelansvar i sykehjem og hjemmesykepleie,
   • lege og sykepleie i spesialisthelsetjenesten,
   • helsepersonell som har oppgaver knyttet til gjennomgang, vurdering eller samstemning av en pasients legemiddelbruk i spesialisthelsetjenesten eller
   • helsepersonell i akuttmedisinsk kjede.

• Alle oppslag i kjernejournal dokumenteres. 

Kildene til opplysningene dine i kjernejournalen

Kjernejournalen din samler informasjon fra flere kilder og gjør disse helseopplysningene tilgjengelig for helsepersonell:

• Helsedirektoratet (Reseptformidleren)
• Brønnøysundregistrene (Bedriftsregisteret)
• Norsk helsenett (Fastlegeregisteret, Persontjenesten/PREG, Helsepersonellregisteret,)
• Digitaliseringsdirektoratet (Kontakt- og reservasjonsregisteret)
• den registrerte
• behandlede helsepersonell
• virksomheter i helse- og omsorgssektoren
• Direktoratet for medisinske produkter (Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte/FEST)
• Folkehelseinstituttet (Norsk pasientregister (NPR), MSIS og SYSVAK)

Du kan også selv gå inn og sjekke om helseopplysningene stemmer på Helsenorge.

Hvilke opplysninger om deg finnes i kjernejournalen?

Alle med fødsels- og personnummer eller D-nummer med rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven har en kjernejournal, med mindre de har reservert seg mot det.

Barn har også sin egen kjernejournal som foreldre med foreldreansvar har innsyn i etter nærmere regler. Disse finnes i pasient- og brukerrettighetsloven §3–4. Når barn fyller 16 år, kan de få digital tilgang til sin egen kjernejournal på Helsenorge.

Kjernejournalen omfatter følgende opplysninger/ tjenester:

• Sykdom og kritisk informasjon

Kritisk informasjon i kjernejournal er opplysninger om deg som det er viktig at helsepersonell kjenner til i en akuttsituasjon. Disse helseopplysningene kan bidra til at helsepersonell endrer valg av undersøkelse, behandling og oppfølging av deg på sykehus.

• Egne registreringer

Du kan selv registrere enkelte opplysninger i kjernejournalen din. Opplysningene du kan registrere kan være informasjon om de nærmeste pårørende, om du har spesielle kommunikasjonsbehov eller din sykdomshistorikk.

• Vaksiner

Helsepersonell kan se dine vaksiner i kjernejournalen din. Du kan selv se hvilke sykdommer du er vaksinert mot og når vaksinen ble satt ved å logge deg inn på Helsenorge.

Vaksiner tatt i utlandet framkommer ikke i kjernejournalen.

• Donorkort

Du kan opprette et digitalt donorkort i kjernejournalen din. Du kan også legge til en eller to personer som kjenner til ditt standpunkt til organdonasjon. Disse personene kan være familie, venner, kollegaer, fastlege eller naboer, og de må være over 18 år.

• Resepter og legemidler

Dette finner du i kjernejournalen din:

• • Legemidler du har fått utlevert på resept i norske apotek
  • Næringsmidler og forbruksmateriell
  • Liste over dine gyldige resepter

Dette vises ikke i kjernejournalen din:

• • Legemidler du har kjøpt uten resept
  • Legemidler du har fått utlevert på legevakt, sykehus og sykehjem
  • Legemidler kjøpt i utlandet
  • Reseptbelagte legemidler som er utlevert fra apotek før kjernejournalen din ble opprettet
     
• Prøvesvar

Prøvesvar er en ny tjeneste som testes ut i 2025. I fremtiden kan helsepersonell og du få tilgang til alle prøvesvarene dine i kjernejournal. Dersom du ikke ønsker å delta i utprøving kan du reservere deg mot tjenesten på Helsenorge.

• Dokumenter

Helsepersonell kan se dine journaldokumenter fra sykehus. Dette omfatter

• • epikriser og sammenfatninger: korte beskrivelser av for eksempel helsestatus, behandling og undersøkelse (ubegrenset tilbake i tid fra dags dato, det vil si den datoen helsepersonellet går inn i kjernejournal og henter ut dokumentene dine)
  • radiologibeskrivelser: for eksempel røntgen, MR, CT og PET
  • henvisninger
  • prøvesvar

Du har ikke selv tilgang til å se disse dokumentene direkte i kjernejournalen din, men du kan se mange dokumenter fra sykehus ved å logge inn i pasientjournalen din på Helsenorge.

• Besøkshistorikk

Du kan finne opplysninger om din kontakt med sykehus og spesialisthelsetjenesten i kjernejournalen din. Besøkshistorikk kan også omfatte avtalespesialister, som for eksempel hudspesialister eller hjerte- og lungespesialister.

Med kontakt menes tid og sted for undersøkelser og behandlinger hos spesialisthelsetjenesten, som for eksempel sykehus. Dette kan være polikliniske besøk eller innleggelser.

Opplysningene om din besøkshistorikk går tilbake til 01.01 2008. Det kan ta fire uker eller mer fra du har vært på et sykehus før opplysninger om dette vises i kjernejournalen din.

Melde om feil i besøkshistorikk

Det er vanligvis ikke mulig å endre opplysninger i besøkshistorikk i kjernejournalen. Opplysningene er hentet fra Norsk pasientregister. Opplysningene vises slik de ble rapportert inn av behandlingsstedet.

Du kan begrense helsepersonellets tilgang til din besøkshistorikk, og foreldre har mulighet til å blokkere tilgang til barnets besøkshistorikk.

• Logg over bruk

Du kan selv sjekke hvilke helsepersonell som har åpnet kjernejournalen din. Hvem som har sett på opplysninger om deg, blir logget. Det er én ukes forsinkelse før informasjon om dette blir synlig i kjernejournalen. Du finner loggen på Helsenorge.

Hva brukes opplysningene i kjernejournalen til?

Når du får helsehjelp, blir opplysninger om din helse og behandling registrert i pasientjournalen din på det stedet du får behandling. Kjernejournalen bidrar til at helseinformasjon kan deles trygt og effektivt med andre hvis du senere blir behandlet på et annet sted.

Hvem kan få utlevert opplysninger om deg i kjernejournalen?

Det er kun helsepersonell med tjenstlig behov som har tilgang til å åpne kjernejournalen din når du er til behandling. De kan også åpne den når de planlegger og følger opp behandlingen din.

Du ser utlevering av informasjon under «Logg over bruk» når du er logget inn i din kjernejournal på Helsenorge.

Du kan selv begrense hvordan kjernejournalen din skal brukes og hvem som skal få tilgang til helseopplysningene dine.

Ved å logge deg inn på Helsenorge kan du gjennom personverninnstillingene sette flere typer tilgangsbegrensninger. Ved å sette tilgangsbegrensninger for helsepersonell kan du selv velge hvor tilgjengelig dine egne opplysninger skal være.

Konsekvensene ved å sette begrensninger er at helsepersonell ikke får tilgang til dine helseopplysninger i kjernejournal når de trenger det for å yte forsvarlig helsehjelp.

Du kan:

• velge å sperre tilgangen til hele eller utvalgte deler av informasjonen som finnes i kjernejournal. Dersom oppslaget ikke er basert på en akuttsituasjon, må helsepersonell be om samtykke for å få tilgang til sperret informasjon
• blokkere tilgang for navngitte helsepersonell. En blokkering er absolutt, og gjelder alltid, også i akuttsituasjoner
• blokkere oversikt over dine besøk på sykehus og spesialist for alt helsepersonell
• blokkere journaldokumenter for alt helsepersonell
• reservere deg mot å ha en kjernejournal. Da vil det ikke behandles helseopplysninger om deg i kjernejournal. Du kan også oppheve en reservasjon og gjennopprette tilgang
• sette varsling via e-post når helsepersonell har åpnet eller gjort endringer i din kjernejournal

Helseopplysningene dine kan ikke utleveres eller på annen måte tilgjengeliggjøres for arbeidsgivere, forsikringsselskap eller påtalemyndigheten.

Lagring av personopplysningene dine i kjernejournalen

Opplysninger i den nasjonale kjernejournalen skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet med behandlingen av dem. Dette er regulert nærmere i kjernejournalforskriften.

Dine rettigheter

Rett til innsyn

Du har rett til innsyn i dine egne opplysninger i den nasjonale kjernejournalen etter personopplysningsloven artikkel 15 og pasientjournalloven § 18. Du har også rett til innsyn i opplysninger om hvem som har gjort oppslag i kjernejournalen din etter pasientjournalforskrift § 14. Egne opplysninger finner du i din kjernejournal, DU kan også se hvem som har gjort oppslag i din kjernejournal ved å se logg over bruk for kjernejournalen din på Helsenorge.

Rett til retting og sletting

Du har krav på retting eller sletting av helseopplysningene dine etter personopplysningsloven artikkel 16 og 17 samt bestemmelsene i helsepersonelloven § 42 til §44.

Krav om retting eller sletting skal fremsettes overfor primærkilden for opplysningene, med mindre feilen oppstod ved registreringen i kjernejournalen. Du kan kreve at tilgangen til opplysningene i den nasjonale kjernejournalen blir sperret, jf. helsepersonelloven § 45, første ledd første punktum og pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3.

Reseptformidleren

Reseptformidleren er en nasjonal database over elektroniske resepter. Den inneholder blant annet informasjon om legemidler du har fått rekvirert ved resept.

Personvern i reseptformidleren

Lovverket og forskriftene beskriver hvordan registeret behandler personopplysninger, inkludert innsamling, lagring og utlevering. Dette gir deg viktig informasjon om hvordan personvernet ditt er ivaretatt i reseptformidleren. Nærmere regler for behandling av personopplysningene dine i reseptformidleren finnes i forskrift om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske resepter (reseptformidlerforskriften).

Behandling av personopplysninger i reseptformidleren

Formål

Formålene med behandling av personopplysninger i reseptformidleren er spesifisert i forskriften § 1–2:

• sørge for sikker og effektiv elektronisk formidling av resepter og reseptopplysninger mellom de aktører i helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen samt bandasjister som har et legitimt og tjenstlig behov for slik informasjon for å bidra til at pasienten gis helsehjelp på en forsvarlig og effektiv måte
• overføre informasjon til den nasjonale kjernejournalen og til Legemiddelregisteret.

Formidlingen skal ivareta hensynet til pasientens personvern og frie apotek- og bandasjistvalg.

Rettslig grunnlag

All behandling av personopplysninger må ha n et rettslig behandlingsgrunnlag for å være lov. Oversikt over behandlingsgrunnlag finnes i personopplysningsloven (GDPR) artikkel 6. For behandling av helseopplysninger, må det i tillegg finnes et grunnlag etter GDPR artikkel 9 nr. 2.

Vårt behandlingsgrunnlag for behandling av opplysninger i reseptformidleren er:

• GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav c) – behandlingen er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse som påhviler den behandlingsansvarlige
• GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav e) – behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt
• GDPR artikkel 9 nr. 2 bokstav h) – behandlingen er nødvendig i forbindelse med medisinsk diagnostikk, yting av helse- eller sosialtjenester, behandling eller forvaltning av helse- eller sosialtjenester og -systemer på grunnlag av unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett eller i henhold til en avtale med helsepersonell og med forbehold for vilkårene og garantiene nevnt i nr. 3
• pasientjournalloven, blant annet §§ 6, 12, 14 og bestemmelsene i reseptformidlerforskriften.

Kildene til opplysningene i reseptformidleren

Opplysningene i reseptformidleren kommer fra følgende kilder:

• Folkeregistret
• Adresseregistret
• Direktoratet for medisinske produkter (forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte/FEST)
• rekvirerende helsepersonell i virksomheter i helse- og omsorgssektoren
• apotekvirksomheter og bandasjister
• Fastlegeregisteret
• Helsepersonellregisteret (HPR)
• sertifikatutstedere (Buypass og Commfides)

Hvilke opplysninger om deg finnes i reseptformidleren?

Hvis du har fått rekvirert legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler ved resept, kan reseptformidleren inneholde følgende typer opplysninger om deg:

• Opplysninger knyttet til resepten:
  • Opplysninger som påføres resepter om rekvirering og utlevering av legemidler m.m.
  • Opplysninger som påføres resepter om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
  • Opplysninger som påføres resepter i henhold om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus.
• Opplysninger som kreves for søknad til Direktoratet for medisinske produkter om unntak fra kravet om markedsføringstillatelse og svar på slik søknad, samt notifiseringer etter samme bestemmelse.
• Opplysninger om apotek eller bandasjisters behandling av resepter, herunder hvilke legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler som er utlevert, opplysninger om betalt egenandel og pasientens byttereservasjon.
• Administrative opplysninger:
  • Opplysninger som gjør det mulig å finne tilbake til identiteten til den som melder opplysninger til registeret.
  • Andre relevante administrative opplysninger som er nødvendige for reseptformidlerens behandling av resepten.
  • Opplysninger som gjør det mulig å finne tilbake til identiteten til den som får utlevert opplysninger fra reseptformidleren.

Reseptformidleren kan også inneholde pasientens legemiddelliste. Når det er relevant for videre legemiddelbehandling, kan pasientens legemiddelliste, i tillegg til opplysninger i første ledd, inneholde opplysninger om

• legemidler ordinert internt på sykehus, sykehjem mv. og legemidler uten resept
• kosttilskudd
• legemiddelreaksjoner, interaksjonsvurderinger og legemiddelgjennomgang.

Hva brukes opplysningene i reseptformidleren til?

Reseptformidleren håndterer alle reseptopplysningene dine og sikrer at korrekt reseptinformasjon deles mellom helsepersonell, apotek og bandasjist. Reseptopplysninger i reseptformidleren videreformidles til den nasjonale kjernejournalen. Hvis du oppdager feil i dine reseptopplysninger, må du kontakte legen din.

Hvem kan få utlevert opplysninger om deg i reseptformidleren?

Resepter og reseptopplysninger kan utleveres eller på annen måte gjøres tilgjengelig innenfor reseptformidlerens formål. Dette omfatter:

• helsepersonell
• apotek og bandasjister
• Direktoratet for medisinske produkter
• nasjonal kjernejournal
• Legemiddelregisteret

På Helsenorge kan du se hvem som har sett på reseptene dine og blokkere tilgang for helsepersonell. Du kan skjule reseptene dine for helsepersonell, foreldre eller foresatte hvis du ønsker det. Du kan også velge å blokkere helsepersonell fra å se informasjon om reseptene dine.

Du kan se resepter på vegne av barn med enkelte begrensinger etter barnets alder. Du kan også ha innsyn i andres helseopplysninger på Helsenorge etter fullmakt. Den som gir fullmakten må være over 16 år, og den som får fullmakten må være over 18 år.

Helseopplysningene dine kan ikke utleveres eller på annen måte tilgjengeliggjøres for arbeidsgivere, forsikringsselskap, påtalemyndigheten eller forskning.

Lagring av personopplysningene dine i reseptformidleren

Opplysninger i reseptformidleren skal slettes ved utløpet av reseptens gyldighetstid eller senest en måned etter at det ikke lenger kan utleveres legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resepten.

Opplysningene kan likevel lagres til rekvirent og eventuelt pasientens fastlege og kjernejournalen har mottatt opplysninger om hvilke legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler som er utlevert. Opplysningene kan ikke lagres lenger enn 60 dager etter utløp av gyldighetstiden.

Opplysninger som inngår i pasientens legemiddelliste, kan lagres i inntil 16 måneder etter at lege har meldt ny legemiddelliste til reseptformidleren.

Dine rettigheter

Rett til innsyn

Du har rett til informasjon om reseptformidleren og innsyn i behandlingen av dine egne opplysninger i reseptformidleren etter personopplysningsloven artikkel 15 og pasientjournalloven § 18.

Rett til retting og sletting

Du har rett til å kreve retting og sletting av opplysninger etter bestemmelsene i helsepersonelloven § 42 til § 44.

Rehabiliteringsregisteret

Rehabiliteringsregisteret er et kvalitetsregister som er under pilotering. Registeret henter inn og samler opplysninger om rehabiliteringspasienter i spesialisthelsetjenesten ved hjelp av spørreskjemaer pasientene svarer på.

Registerets formål er å bedre kvaliteten på rehabiliteringstjenestene. Pasienter som skal inngå i registeret må gi sitt samtykke til dette. Behandlingsgrunnlaget er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a og artikkel 9(2) nr. 1 bokstav a, jf. helseregisterloven § 9 og forskrift om medisinske kvalitetsregistre.

Behandlingen av personopplysningene er begrenset til det formål pasienten har gitt sitt samtykke til. Personopplysninger som behandles i registeret er pasientens navn, fødselsnummer, adresse og pasientens svar på spørreskjemaer om egen helse og livssituasjon.

I tillegg hentes relevante opplysninger fra pasientens journal som f.eks. diagnose, bakgrunnsinformasjon som bosted, yrkesstatus o.l., administrative opplysninger som når du ble innlagt/utskrevet mm., informasjon om behandling du har fått og resultater fra undersøkelser.

Alle publiserte opplysninger fra registeret vil være i anonymisert form, slik at den enkelte pasient ikke kan identifiseres. Opplysningene i registeret oppbevares inntil registerets formål er oppnådd. Data eldre enn 40 år slettes.

Rehabiliteringsregisteret består av lokale registre der hvert foretak eller institusjon henter inn opplysninger om sine pasienter, og et sentralt register som samler opplysningene fra alle de lokale registrene. Helsedirektoratet er dataansvarlig for det sentrale registeret, og de lokale foretakene eller institusjon er dataansvarlig for sitt lokale register.

Pasienter i registeret kan få innsyn i registrerte opplysninger om seg og trekke sitt samtykke på Helsenorge.no eller ved å ta kontakt med registeret.

Ved spørsmål om hvordan registeret behandler opplysninger eller ved henvendelse om trekk av samtykke, kan Helsedirektoratet kontaktes på e-post: rehabiliteringsregister@helsedir.no. Husk å ikke sende sensitive opplysninger på e-post.

Forespørsel kan også sendes til: Rehabiliteringsregisteret, avd. KFVR, Helsedirektoratet, Postboks 220, Skøyen, 0213 Oslo

Les mer om Rehabiliteringsregisteret.