Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester
Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no). Av § 3-1 følger det at kommunene har det overordnede ansvar for å sørge for at kommunens innbyggere tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.
I helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 fremgår det en oversikt over hvilke tjenester kommunen skal tilby for å oppfylle dette ansvaret. Kommunen skal blant annet tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, og tilby blant annet legevakt og heldøgns medisinske akuttberedskap. Kommunen skal også tilby utredning, diagnostisering og behandling, blant annet ved å ha en fastlegeordning i kommunen.
Fastlegeordningen
Fastlegeordningen er regulert på flere nivåer i lov, forskrift, sentrale avtaler og individuelle avtaler.
Kommunen har ansvar for å organisere fastlegeordningen og skal sørge for at personer som ønsker det får en fastlege. Fastlegeordningen er regulert i forskrift om fastlegeordningen i kommunene (lovdata.no).
Helfo forvalter fastlegeordningen på vegne av kommunene. På helfo.no ligger det konkret informasjon om hvordan kommunen skal melde ifra om endringer i fastlegetjenestene i kommunen, og hva slags skjemaer som skal benyttes. I tillegg finnes det blant annet fastlegestatistikk, informasjon om basistilskuddsberegning og om gjesteinnbyggeroppgjør.
Legevakt og legevaktsentraler
Kommunen skal tilby en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp. Minst en lege bør være tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Kommunen kan ha egen legevaktordning eller inngå samarbeid med andre kommuner.
I Akuttmedisinforskriften (lovdata.no) fremkommer det hva som kreves av organisering av kommunal legevaktordning, krav til kompetanse til leger og helsepersonell og krav til organisering og bemanning i legevaktsentraler.
Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for organisering og drift av legevakter og legevaktsentraler i kommunene.
Distriktskommuner med særlige rekrutteringsutfordringer kan søke om tilskudd for å bedre rekrutteringen og redusere vaktbelastning i kommunens legevaktordning.
Andre allmennlegeoppgaver
I følge helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 skal kommunen tilby plass i institusjon, herunder sykehjem. I følge forskrift for sykehjem m.v (lovdata.no). § 3-2 skal en lege ha ansvaret for den medisinske behandlingen under sykehjemsoppholdet.
Kommunen skal tilby svangerskaps- og barselomsorg ved helsestasjonen, og helsestasjon og skolehelsetjenesten til barn og ungdom 0-20 år ifølge forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (lovdata.no). Helsestasjonen skal tilby helseundersøkelser med lege og somatisk undersøkelse med lege. Somatisk undersøkelse ved skolestartundersøkelse på 1.trinn skal utføres av lege og helsestasjon for ungdom skal ha lege tilgjengelig. Ytterligere informasjon om organisering av tjenestene, samarbeid og innhold finnes i nasjonal faglig retningslinje om helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.
I kommuner hvor det er fengsel har kommunen ansvar for å gi innsatte helse- og omsorgstjenester slik de gjør til andre innbyggere. Lege i fengsel har det bør være en del av allmennlegetjenesten i kommunen.
Kommunens ansvar for informasjon til innbyggerne
Kommunen har ansvar for å sørge for at innbyggerne i kommunen gis nødvendig informasjon om fastlegeordningen. De skal gi informasjon om hvilke leger som deltar i ordningen og hvem som har ledig plass på sin liste.
Kommunens ansvar for å informere befolkningen ivaretas i stor grad av Helfo. Helfo administrerer fastlegebytter og sender ut informasjon til fastlegene om hvem som er deres listeinnbyggere. Helsenorge.no har informasjon og tjenester som retter seg mot innbyggerne inkludert informasjon om fastlegen (helsenorge.no).
Kommunens ansvar for kvalitet i tjenestetilbudet
Helse- og omsorgstjenester som tilbys i kommunene skal være forsvarlige, og kommunen skal blant annet tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, at helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og sikrer tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene.
For å heve kvaliteten på tjenesten stilles det krav til legenes kompetanse i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjeneste (lovdata.no).
Forskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) skal bidra til å gi den som har det overordnede ansvaret for virksomheten et godt verktøy for systematisk styring og ledelse, samt kontinuerlig forbedring.
Kommunen har det overordnede ansvaret for kvalitet i den kommunale allmennlegetjenesten. Dette ansvaret gjelder også overfor fastlegene i kommunen, uavhengig av om disse er ansatt i kommunale stillinger eller tilknyttet kommunen som næringsdrivende. Selv om kommunen inngår avtale med næringsdrivende fastleger, beholder kommunen det overordnede ansvaret for tjenestene gjennom sitt såkalte "«sørge-for»-ansvar. Kommunen må ha styring med at private tjenesteytere yter fastlegetjenester av tilstrekkelig kvalitet. Helsedirektoratet har i brev blant annet redegjort for kommunens ansvar for kvalitet mv. overfor næringsdrivende fastleger (PDF).
Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet (legeforeningen.no) deler ut midler til kvalitetsforbedringsprosjekter i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. De deler også ut midler til samhandlingsprosjekter. Næringsdrivende fastleger og kommunalt ansatte allmennleger som utfører annet allmennlegearbeid kan søke om refusjon for dekking av kostnad ved fravær fra praksis i forbindelse med forhåndsgodkjente kurs i kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og ledelse.
Senter for kvalitet i legetjenester (skilnet.no), SKIL, jobber for å øke kvaliteten i fastlegeordningen og andre legetjenester utenfor sykehusene.
Kommunens ansvar for samarbeid
Kommunen må tilrettelegge for samarbeid mellom kommunen og fastlegen. Samarbeid mellom kommunen og fastlegene ivaretas blant annet gjennom legens deltakelse i allmennlegeutvalg og samarbeidsutvalg, samt andre virkemidler for styring og ledelse av fastlegetjenesten. Det er gitt nærmere bestemmelser om allmennlegeutvalget og samarbeidsutvalget i rammeavtalen mellom KS og Legeforeningen.
Kommunen må også tilrettelegge for samarbeid mellom fastlegen og andre tjenesteytere. Andre tjenesteytere kan for eksempel være NAV, barnevernet, skole og barnehage, og også mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som hjemmesykepleien.
Kommunen har videre plikt til å tilrettelegge mellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten. Gjennom lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten kan tiltak for å tilrettelegge for godt samarbeid avtales, se helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 6. KS og legeforeningen har i fellesskap laget en veileder for fastlegens rolle i Helsefellesskapene.
Kommunal drift eller næringsdrift?
Kommunen kan velge å tilby fastlegetjenester som en del av kommunen ved å ansette fastleger. De kan også velge å inngå avtale med en privat tjenesteyter, en fastlege som yter sine tjenester til innbyggere som næringsdrivende med offentlig finansiering.
Selv om kommunen har inngått slike avtaler, er det fortsatt kommunen, og ikke den enkelte fastlege, som har det overordnede ansvaret for at innbyggerne i kommunen tilbys fastlegetjenester.
Den næringsdrivende fastlegen bestemmer selv i hvilken selskapsform legen organiserer sin virksomhet.
Kommunens virkemiddel for styring og ledelse
Dersom kommunen velger å tilby hele eller deler av fastlegetilbudet ved bruk av fastleger som er næringsdrivende, vil fastlegeavtalen som inngås mellom kommunen og den enkelte fastlegen være den sentrale koblingen mellom den enkelte næringsdrivende fastlege og kommunen. Fastlegeavtalen er det mest sentrale virkemiddelet kommunen har til å styre og lede fastlegetjenesten.
For fastleger som har et ansettelsesforhold i kommunen, vil kommunen i tillegg ha en styringslinje som arbeidsgiver. Fastlegen har da de samme rettigheter og plikter som andre arbeidstakere i kommunen.
Sentrale avtaler
Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening om vilkår for leger og LIS1 i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen (Særavtalen) - SFS 2305.
Avtalen regulerer blant annet lønns- og arbeidsvilkår for leger som deltar i kommunens legevaktordning, samfunnsmedisinsk arbeid og arbeidsforholdene for leger i spesialisering 1 (LIS1) i kommunen.
Rammeavtalen mellom KS og Den norske legeforening om allmennpraksis i fastlegeordningen i kommunene - ASA 4310
Rammeavtalen regulerer kommunens og de næringsdrivende fastlegenes oppgaver. Sammen med den individuelle fastlegeavtalen, bidrar rammeavtalen til at kommunen og fastlegen oppfyller sine plikter etter helse- og omsorgstjenesteloven og fastlegeforskriften.
Rammeavtalen danner blant annet rammer for hva som kan kreves ensidig av en av partene ved inngåelsen av eller ved revisjon av den individuelle fastlegeavtalen.
Avtaler på Oslo kommunes område
- Rammeavtalen mellom Oslo kommune og Den norske legeforening om privat allmennpraksis i fastlegeordningen i kommunen
- Avtale mellom Oslo kommune og Den norske legeforening om deltakelse i fastlegeordningen for selvstendig næringsdrivende leger (Legevaktsavtalen for fastleger i Oslo)
Statsavtalen ASA 4301
De økonomiske vilkår for fastlegeordningen fremgår av avtale mellom Staten/KS og Den norske legeforening (statsavtalen). Statsavtalen omfatter også bestemmelser om listeregulering, utjamningstilskudd og suspensjon av fastlegeordningen.
Fastlegeavtalen
Det følger av fastlegeforskriften § 30 at kommunen skal inngå en individuell avtale med alle leger som deltar i fastlegeordningen, kalt fastlegeavtalen.
Avtalen skal blant annet regulere åpningstid, listetak, lokalisering og andre eventuelle legeoppgaver som fastlegen skal utføre på vegne av kommunen. Dette gjelder oppgaver utover det som fremgår av listeansvaret. Fastlegens eventuelle bidrag i kommunens folkehelsearbeid skal også reguleres i fastlegeavtalen.
Lederutvikling for allmennlegetjenesten
Formålet med det nettbaserte lederkurset for allmennleger er å gjøre fastleger og ledere tryggere og mer effektive i utøvelsen av lederrollen på fastlegekontoret og i teamet. Kurset er i regi av BI (bi.no) på oppdrag fra Helsedirektoratet. Studieavgiften er dekket av Helsedirektoratet. Fastlegen kan få tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse med fravær fra egen praksis.
Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten (bi.no) er et kurs på masternivå som skal styrke lederkompetansen til ledere innen helse- og omsorgstjenesten. Kurset har et antall plasser øremerket for leger i kommunale helse og omsorgstjenester.
Hør podkast om ledelse og kurs i lederutvikling for allmennleger (play.pod.space).
Spesialistutdanning for leger i allmenn- og samfunnsmedisin
Kommuner som ønsker å tilby spesialistutdanning i allmennmedisin og samfunnsmedisin, må være registrert som utdanningsvirksomhet. Kommunens utdanningsplan må være offentlig tilgjengelig. Hvis det gjøres vesentlige endringer av utdanningsplanen, må dette meldes til Helsedirektoratet.
I ny spesialistutdanning har kommunene fått et økt ansvar for spesialistutdanningen av leger. Kommunens ansvar for å legge til rette for spesialisering, fremgår av spesialistforskriften (lovdata.no) og det tilhørende rundskrivet (regjeringen.no). Ansvaret for arbeidet med vurdering av oppnådd kompetanse og ferdigheter (læringsmål) hos leger i spesialisering lagt til arbeidsgiver. Helsedirektoratet har laget en veileder i vurdering av kompetanse som vil være til hjelp i dette arbeidet.
På Helsedirektoratets sider for spesialistutdanning i allmennmedisin og samfunnsmedisin finner du læringsmål, læringsaktiviteter utdanningsplaner, regelverk, attester mm, som gjelder spesielt for disse spesialitetene.
Enkel innføring/opplæring i ny spesialistutdanningen kan du få i nettressursen DigLIS (kompetansebroen.no). Her finner du enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.
Kompetanseportalen er et registreringsverktøy som skal benyttes for dokumentasjon av spesialistutdanningen. Læringsmål skal godkjennes i kompetanseportalen, som til slutt vil danne grunnlag for søknaden om spesialistgodkjenning for leger i spesialisering.
ALIS/SamLIS-kontorene er regionale kontor som er opprettet for å rådgi og bistå kommunene i planlegging, etablering og oppfølging av utdanningen i allmennmedisin (alis.no) og samfunnsmedisin (samlis.no).
Over tilskuddsordningen Nasjonal ALIS og veiledning kan kommuner som har leger under spesialisering i allmennmedisin i ny ordning for spesialistutdanning, og som har inngått ALIS avtale om tilrettelegging av utdanningsløp for legen, søke om tilskudd ordningen.
Oppdaterte tall om antall spesialistgodkjenninger i allmennmedisin (app.powerbi.com), og i andre spesialiteter.
Finansiering av fastlegeordningen
På Helsedirektoratets temaside om finansiering finnes informasjon om finansieringsordningene i primær og spesialisthelsetjenesten samlet.
Fastlegeordningen finansieres av ulike kilder. Staten bidrar gjennom folketrygdens takster og persontilpasset basistilskudd, kommunene yter tilskudd og pasientene betaler egenandeler.
Kommunen har ansvar for å organisere ordningen (helfo.no) og sørge for at innbyggerne får tilgang til fastlege.
Helfo (helfo.no) er Helsedirektoratets ytre etat, og har ansvar for oppgjør til privatpraktiserende leger og til leger som er ansatt på fastlønn i kommunene.
Hør podkast med gode råd som gjør samarbeidet med Helfo enda bedre (play.pod.space).
Grunntilskudd, utjamningstilskudd og oppbygning finner du her (helfo.no).
FLO er navnet på systemet som benyttes til forvaltning av fastlegeordningen.
Fastlegestatistikk
På denne siden kan du gjøre dine egne tilpassede søk i fastlegestatistikk (helfo.no).
Dersom du ikke finner det du leter etter, kan du søke om data fra FLO.
For mer informasjon:
- Regelverk og takster for lege (helfo.no).
- Takstendringer for leger.
- Finansiering av spesialisthelsetjenesten og andre finansieringsordninger.