Dette, og mye mer var temaet for hjemkallingen til Norges spesialutsending for helse i Norges EU-delegasjon, Tone Wroldsen. Tirsdag 25. Juni besøkte hun Helsedirektoratet i Oslo for å bringe hjem analyse og vurderinger fra Brussel, med spesielt fokus på det som handler om helse.
Det store bildet, sett fra Brussel
Wroldsen innledet med betraktninger om det helt overordnede situasjonsbildet Europa står overfor.
– Den geopolitiske situasjonen er med på å forme den generelle utviklingen i EU. Krig i Europa, stormaktsrivalisering og behovet for en åpen, strategisk autonomi er blant driverne. Det jobbes nå med en ny strategisk agenda for EU som skal gjelde for 2024-2029. Her kan vi forvente innslag av motstandsdyktighet, sikkerhetspolitikk, konkurransekraft og behovet for en solid internasjonal rettsorden, sier Wroldsen.
Det jobbes med store utredninger knyttet til temaene, blant annet om EUs indre marked (Letta-rapporten), konkurransekraft (Draghi-rapporten), men også beredskapsevne, hvor Finlands tidligere president Sauli Niinistö har fått i mandat fra EU-kommisjonen å foreslå innholdselementer for en mulig fremtidig europeisk beredskapsunion.
Fremtiden til helsesatsingen
Von der Leyens kommisjon gjorde en historisk helomvending og tidoblet budsjettet for helseprogrammet, sammenliknet med tidligere programperioder. For langtidsbudsjettet 2021-2027 ble det satt av om lag 5,4 milliarder euro, fordelt på fem overordnede satsingsområder.
– EU er i en krevende budsjettsituasjon, og per nå er det usikkert hvordan helse som satsingsområde vil komme ut av dragkampen om midlene. Det er nok ikke å forvente at forrige budsjett vil opprettholdes. Samtidig er det viktig å sikre at landene har fagressurser og er i stand til å sette nye budsjettmidler i arbeid, legger Wroldsen til.
Det som imidlertid er verdt å merke seg, er at landene i økende grad ønsker samarbeid på deler av helsefeltet hvor Kommisjonen har kompetanse. Den nyopprettede alliansen for kritiske legemidler skal bidra inn i arbeidet for å sikre tilgang til forsyningskritiske legemidler. Lovregulering av tilgang til kritiske legemidler er blant tiltakene som vurderes. Lisboa-traktaten er tydelig på at organisering og finansiering av helse- og omsorgssystemene er landenes ansvar, og medlemslandene er generelt opptatt av at videreutviklingen av helseunionen skjer i tråd med dette.
Les mer om EUs helsepolitikk i rapporten Den europeiske vendingen
Nytt EU-formannskap og nye satsinger
Frem til en ny sammensetning er landet, er det i prinsippet stillstand i EU-kommisjonen (såkalt “forretningsministerium”) og det vil ikke komme nye initiativ eller lovforslag. Første juli overtar Ungarn stafettpinnen for formannskapet etter Belgia.
– Ungarn har to konkrete prioriteringer innen helse; organtransplantasjon og kardiovaskulære sykdommer. For begge deler vil det bli arrangert et høynivåmøte, og det skal utarbeides rådskonklusjoner. Utover det har ikke Ungarn signalisert andre satsinger, sier Wroldsen.
Belgia er på oppløpssiden av sitt formannskap og landet på det formelle helseministermøtet i EU rådskonklusjoner om fremtiden til EUs helseunion. Der tar ministrene til orde for at helse blir en prioritet også for den neste Kommisjonen.
– Belgia landet EHDS-forordningen under sitt formannskap, men kom som ventet ikke i mål med deres utvalgte deler av legemiddelpakken.
Legemiddelpakken ble diskutert i EUs helseministermøte den 21. juni. Se landenes posisjoner i møtet (Consilium.europa.eu).
Forsyningssikkerhet for legemidler er et område der flere land nå tar til orde for ytterligere tiltak for å øke Europas strategiske autonomi.
Hva med Norge?
Wroldsen avrundet sitt innlegg med noen vurderinger knyttet til Norges interesser og deltakelse i europeiske helsesamarbeid. Hovedkonklusjonen er at samarbeidet med EU gjennom EØS-avtalen og en rekke bilaterale avtaler tjener Norge godt.
– Samtidig er det slik at stadig flere av EUs satsinger er tverrsektorielle. Dette stiller nye krav til oss her i Norge, hvor vi tradisjonelt jobber etter sektorprinsippet. EU utvikler seg, og gjør at vi må forholde oss til EU på en litt annen måte, også i arbeidet vi nå gjør innen helse, avslutter Wroldsen.