– Det er veldig gøy å se at det går rette veien med grønnsaksforbruket, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund. – Det å spise grønt er noe av det aller viktigste man gjør for helsa si.

Tallene fremkommer i rapporten Utviklingen i norsk kosthold, Helsedirektoratets årlige tilstandsrapport om forbruket av matvarer og hvordan kostholdet utvikler seg over tid.

Figur: Matvareforbruk endring 2015–16 i prosent

Sukker også ned

I 2000 var sukkerforbruket 43 kilo per innbygger per år. Siden 2000 har forbruket gått ned med 16 kilo til 27 kilo per innbygger i året. Men fremdeles er dette for høyt.

– Den jevne nedgangen vi ser i sukkerforbruket er også gode nyheter for folkehelsa. Et høyt sukkerinntak kan føre til overvekt og fedme, og sykdommer som type 2-diabetes, samt at det er dårlig for tannhelsa. Derfor bør ikke mer enn 10 prosent av energien vi spiser komme fra tilsatt sukker. Nå er tallet 12 energiprosent. Det er søte drikker, sjokolade og godteri og kaker som er hovedkildene til sukker i befolkningen, så her har vi fortsatt litt å gjøre. Men vi er på rett vei!, sier Granlund.

Liten økning i kjøtt – nedgang i fisk

Kjøttforbruket har økt kraftig de siste tiårene, og selv om det ikke har vært store endringer de aller seneste årene, går pilene sakte i gal retning.

– Vi er bekymret for kjøttforbruket, sier Granlund. Den bekymringen får feste når vi ser årets tall. Vi vet at en tredel av kvinner og mer enn halvparten av menn spiser mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken. Kjøttprodukter er en av hovedkildene til mettet fett og salt, og et høyt inntak av dette utgjør en helserisiko.  I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt.

Samtidig går tallet for fisk ned – særlig hos de yngste

– Det er en stor utfordring at vi spiser for lite fisk, som inneholder det sunne fettet og andre næringsstoffer som jod, selen og vitamin D. Det å bytte én eller to kjøttmiddager i uken med fisk, vil gi store effekter på helsa.

Gulrota er det nye kinderegget

Når man bryter ned tallene på de enkelte grønnsakssortene, er det gulrota som øker aller mest i popularitet.

– Gulrot er en super matvare! Den er spekket med næringsstoffer, den dyrkes i Norge og den er billig. Jeg har lyst til å kalle gulrota det nye kinderegget, avslutter Granlund.