Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Trygt å føde i Norge 

Mor som kysser nyfødt

Norske sykehus er i verdenstoppen når det gjelder å gi trygg fødselshjelp til mor og barn. Foto: Mostphoto

Først publisert: 06.12.2024 Siste faglige endring: 06.12.2024

Norske sykehus er i verdenstoppen når det gjelder å gi trygg fødselshjelp til mor og barn. Norge har svært få dødfødsler og lav dødelighet blant nyfødte barn. 

Det viser de nasjonale kvalitetsindikatorene innen fødselsomsorg som Helsedirektoratet publiserer: 

Lenke til kvalitetsindikator fødsel

– Tallene for 2023 bekrefter at vi har god kvalitet på de fødselsparameterne vi overvåker over tid. Andelen kvinner som blir forløst med keisersnitt har holdt seg stabil over mange år, og er i tråd med internasjonale anbefalinger.

– Samtidig blir stadig flere fødsler satt i gang, og det er en del variasjon i resultatene mellom sykehus, sier Toril Kolås, fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. 

Stadig færre dødfødsler og barn som dør etter fødselen 

Dødfødte er barn som dør før fødselen kommer i gang, eller som dør under fødselen. Av de barna som dør før fødselen, dør 66 prosent før graviditeten når svangerskapsuke 37, altså mens fosteret fortsatt regnes som prematurt.  

Det blir stadig færre dødfødsler i Norge og andelen er lav sammenliknet med andre land. I perioden 2022-23 er antallet dødfødte barn per 1 000 fødte barn på 2,9 i Norge. Til sammenligning var dette antallet over 4,0 for 15 år siden. 

– Ifølge Verdens helseorganisasjon er Norge blant de landene som har lavest dødelighet i nyfødtperioden. Resultatene for 2022-23 viser at 1,4 barn per 1 000 levendefødte barn døde i nyfødtperioden i Norge, sier hun. 

Eldre fødende 

I 2023 ble det født omtrent 52 500 barn i Norge, og dette er ca. 500 flere barn enn året før (1 prosent økning). Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har økt gradvis de siste tiårene, og var i 2023 på 30,2 år. I 1990 var gjennomsnittsalderen 25 år. Det viser tall fra Medisinsk fødselsregister (fhi.no)

Andelen fødsler som blir igangsatt fortsetter å øke  

De siste 15 årene har andelen fødsler som blir igangsatt i Norge doblet seg, fra ca. 16 prosent i 2009 til 30 prosent i 2023. 

En fødsel som starter av seg selv rundt termindato - hos en frisk mor som har hatt et svangerskap uten komplikasjoner, er vanligvis det beste for både mor og barn.

I mange svangerskap oppstår det likevel tilstander som gjør det nødvendig å sette i gang fødselen for å unngå alvorlige komplikasjoner.

En fødsel vil også kunne bli igangsatt dersom svangerskapet varer lenger enn 42 uker. Hovedhensikten med å sette i gang en fødsel er i disse tilfellene å unngå uheldige utfall.  

Norske retningslinjer anbefaler at igangsettelse av fødsel alltid skal skje på bakgrunn av en grundig medisinsk vurdering, og kun når dette er til det beste for mor og / eller barn. 

Økningen vi ser i fødsler som blir igangsatt, kan forklares med en endring i fødepopulasjonen.

– En større andel av de fødende er eldre har høyere KMI (kroppsmasseindeks) eller kompliserende faktorer som øker risikoen for å bli igangsatt. Tidspunkt for igangsettelse av svangerskap som har passert termin, har også endret seg og kan ha medvirket til økningen, sier Kolås. 

Tallene viser også at det er forskjeller i praksis for igangsetting mellom ulike sykehus. 

Andelen fødsler som gjøres ved keisersnitt er stabil 

I Norge forløses omtrent 16 prosent av alle fødende med keisersnitt hvert år, og denne trenden har vært stabil de siste 15 årene. 

Verdens helseorganisasjon har anslått at den anbefalte andelen keisersnitt i et land bør ligge mellom 10 og 15 prosent. Norge ligger derfor godt an når vi sammenligner med andre land.

Kvalitetsindikatoren viser likevel at det er variasjon mellom helseregioner og mellom ulike sykehus i bruken av keisersnitt. 

 

Abonner på nytt eller oppdatert innhold