Målet med reformen var å bidra til flere gode leveår der eldre beholder god helse lenger, opplever at de har god livskvalitet, og at de i større grad mestrer eget liv, samtidig som de får den helsehjelpen de trenger når de har behov for den.
Viktige erfaringer fra reformarbeidet
Sluttevalueringen peker på at det har vært vanskelig å synliggjøre effekter og resultater som direkte kan tilbakeføres til Leve hele livet-arbeidet. Dette er helt som forventet med tanke på reformens korte virketid og hvordan alt av tilbud, tiltak og tjenester i kommunene er vevd tett sammen. Derfor har det også vært en føring fra Helsedirektoratets side at sluttevalueringen skulle ha hovedfokus på prosessene, der man i størst grad kunne hente de viktige erfaringene å bygge videre på.
– Både på nasjonalt og regionalt nivå har vi høstet mange viktige erfaringer gjennom Leve hele livet-arbeidet, både om hva som har fungert godt og hva som ikke har fungert så bra. Alle disse erfaringene tar vi nå med oss inn i den nye Bo trygt hjemme-reformen og andre satsinger, sier avdelingsdirektør Helga Katharina Haug i avdeling helse- og omsorgstjenester.
Forebygging og mestring
Gjennom reformperioden har det vært en tydelig dreining i reformens fokus og innretning, fra kvalitet i tjenestene til forebygging, mestring og samfunnsplanlegging. Denne dreiningen har i stor grad vært drevet fram nedenfra, av kommuner som opplever at dagens tilbud og organisering av tjenester til en aldrende befolkning ikke er bærekraftig.
– Leve hele livet-reformen har på mange måter vært en suksess. Timingen på de prosessene den har igangsatt har vært god, med tanke på utfordringene som kommunene nå står overfor, sier Haug.
Regionale støtteapparat
For å støtte og veilede kommunene i gjennomføringen av reformen ble det opprettet regionale støtteapparat i hvert fylke. Statsforvalteren, KS og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester var kjernen i disse støtteapparatene, men i flere fylker ble også fylkeskommunen, fylkeseldrerådet, helseforetakene og andre aktører koblet tett på arbeidet.
– Det regionale støtteapparatet har spilt en avgjørende rolle for gjennomføringen av reformen. Vi har også lykkes med å opprettholde et tydelig "bottom up"-perspektiv der oppfølgingen fra støtteapparatet har vært tydelig innrettet ut fra lokale behov, sier Helga Katharina Haug.
Reformen er evaluert av By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet, og Vista Analyse.