- Rapporten gir en helhetlig beskrivelse av de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til forekomsten av sykdom og ulykker for årene 2019, 2020 og 2021. Disse resultatene kan for eksempel være viktig kunnskap for beslutningstakere som vurderer forebyggende helsetiltak i norsk helsepolitikk, sier avdelingsdirektør Eva Wensaas i Helsedirektoratet
I perioden 2019 til 2021 viser rapporten at sykdomsbyrden – som er beregnet ut fra verdien av tapte leveår og helsetap – står for den største andel av de de totale samfunnskostnadene med 55-60 %. Sykdomsbyrden, som anslås til milliarder av kroner årlig, utgjør en betydelig belastning for samfunnet både økonomisk og i form av redusert livskvalitet.
Produksjonstap, som omfatter tap i arbeidskapasitet på grunn av sykefravær, uførhet eller tidlig død, utgjør om lag 20-25 % av de totale kostnadene. Muskel-skjelett sykdommer og psykiske lidelser står her for de største produksjonstapene, og det kan antydes at koronapandemien bidro til en økning i sykefraværet.
Helsetjenestekostnadene, som omfatter kostnader knyttet til produksjon av helsetjenester (deriblant omsorgskostnader), og viser kostnadene for medisinsk behandling og pleie, står for 19-20 % av samfunnskostnadene. Det er særlig sykdommer knyttet til psykiske lidelser, sykdommer i nervesystemet og svulster (kreft), som sammen krever betydelig ressurser fra helsetjenesten.
Totalt drives samfunnskostnadene i stor grad av fem sykdomsgrupper: psykiske lidelser, svulster (kreft), og sykdommer i muskel-skjelett-, sirkulasjons- og nervesystemet. Disse sykdomsgruppene står for omtrent 64 % av de totale samfunnskostnadene.
Koronapandemien ser ut til å ha påvirket resultatene, og bidro til en tydelig økning i sykdomsbyrden og produksjonstap innenfor sykdommer i åndedrettsystemet. Det kan også argumenteres for at pandemien har påvirket de øvrige sykdomsgruppene grunnet antakelsene som ligger til grunn for beregningene, samt avgrensinger gjort i denne rapporten.
Helsedirektoratet har tidligere gitt ut tre slike rapporter. Disse var basert på data for årene 2010, 2013 og 2015.
I denne nye rapporten er det gjort noen vesentlige endringer som gjør at fordelingen av de totale samfunnskostnadene på i) sykdomsbyrde (verdien av tap av liv, helse og livskvalitet), ii) helsetjenestekostnader og iii) produksjonstap trolig blir riktigere. En viktig grunn til at fordelingen trolig blir riktigere er at vi har tatt utgangspunkt i det vi mener er en riktigere fordeling av verdien av et statistisk leveår (VSLY) på henholdsvis sykdomsbyrde og produksjonstap.
I motsetning til tidligere rapporter, har vi i denne nye rapporten funnet grunnlag for også å fordele kostnader relatert til omsorgstjenester på sykdomsgrupper. Ettersom det er til dels svært ulike sykdomsgrupper som per i dag kan behandles i helsetjenesten og som per i dag ikke kan behandles, og de sistnevnte dermed i større grad medfører behov for omsorgstjenester, vil fordelingen av de totale helsetjenestekostnadene på ulike sykdomsgrupper i denne rapporten bli riktigere enn i tidligere rapporter.
I denne rapporten benyttes en "top-down" tilnærming, hvor det er anvendt data fra Global Burden of Disease (GBD) – prosjektet av IHME, helsetjenestekostnader fra SSB og egne anslag på samlet produksjonstap grunnet sykdom og ulykker basert på tall fra SSB, NAV og FHI.
Les hele rapporten om helserelaterte samfunnskostnader