​Dette går frem av rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2017: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene», som SINTEF har utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

- Kommunene bruker stadig flere årsverk og ansetter flere med høy kompetanse for å gi innbyggerne gode tjenester innen psykisk helse og rus. Det er gledelig, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Trenden fra i fjor fortsetter: Størst prosentvis økning ser vi innenfor tjenester rettet mot barn og unge (7,9 prosent), men det er også betydelig vekst i årsverk i tjenester rettet mot voksne (4,3 prosent).

 Resultatene viser at opptrappingsplanen for rusfeltet har hatt direkte innvirkning på kommunene og bydelenes opprustning av tjenestetilbudet: Over halvparten (54 prosent) av kommunene og bydelene oppgir at planen har hatt innvirkning på deres tjenestetilbud. Av disse oppgir tre av fire at det har ført til flere årsverk, og noe over halvparten at det har ført til økte ressurser til oppfølgingstilbud og at brukermedvirkning i tjenestene har blitt styrket. 

Kommunene rekrutterer høyt kvalifisert personell. Den psykologfaglige kompetansen i tjenestene har blitt ytterligere styrket fra 2016 til 2017: 29 prosent økning i tjenester rettet mot voksne, og 7 prosent i tjenester rettet mot barn og unge.

Andre funn i rapporten:

  • Forbedret boligsituasjon for målgruppen: Resultatene viser at kommunene i 2017 samlet sett vurderer boligsituasjonen som bedre sammenlignet med fjoråret.
  • Kjøp av bo- og omsorgstjenester: Økning i andel kommuner som inngår rammeavtale med private kommersielle aktører: Den tydeligste utviklingen fra i fjor er at flere kommuner har inngått rammeavtaler med private kommersielle aktører (fra 4 % i 2016 til 11 % i 2017). 
  • Flerfaglige oppsøkende team: 1 av 4 kommuner har flerfaglige oppsøkende team, og kommunenes erfaring med slike team er generelt svært gode. Kartleggingen gir lite informasjon om innhold og kvalitet i disse tjenestene. Satsingen på kunnskapsbaserte modeller som ACT-team og FACT-team må fortsatt styrkes og videreutvikles i 2018.
  • Øyeblikkelig hjelp døgn rus og psykisk: 7 av 10 kommuner har etablert øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med psykiske helse- og rusproblemer. 
  • Bekymringsmeldinger: 1 av 10 kommuner har ikke virksomme prosedyrer for når tjenestene skal sende bekymringsmelding til barnevern og politi. Det er utelukkende kommuner med færre enn 10000 innbyggere som ikke har etablert virksomme prosedyrer, særlig sårbart er det blant de minste kommunene(færre enn 2000 innbyggere).
  • Psykososial oppfølging: 95 % av landets kommuner har utarbeidet egen plan for psykososial oppfølging etter kriser, ulykker og katastrofer.