​Dette er blant funnene i rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene» som SINTEF har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet.  

Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene (PDF)

Total økning i årsverk rettet mot voksne er 4,7 prosent. Når det gjelder psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene rettet mot voksne har antall årsverk økt med 41 prosent fra 2015 til 2016.

De siste årene har kommunene kunnet søke ulike tilskuddsordninger innen rus og psykisk helse, for eksempel rask psykisk helsehjelp og rekrutteringstilskudd for ansettelse av psykologer i kommunen. Det har også blitt bevilget midler til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten, og i 2016 skulle 400 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter gå til arbeid innen rusfeltet.

Flere kommuner vurderer tjenestetilbudene sine som gode i 2016 enn i 2015.

Markant økning i årsverk rettet mot barn og unge

- Det er gledelig å se at stadig flere kommuner satser på kompetanse og gode tjenester innen rus og psykisk helse til barn og unge, sier avdelingsdirektør Anette Mjelde i Helsedirektoratet.

For første gang siden avslutningen av opptrappingsplan for psykisk helse i 2008 ser man nå en markant økning (7,3 prosent) i årsverk innen psykisk helse og rus rettet mot barn og unge i kommunene. Samtidig sier åtte av ti kommuner at de i stor eller svært stor grad legger til rette for at barn og unge som har vansker eller lidelser får hjelp og oppfølging etter behov. Like mange svarer at de i stor grad har etablerte rutiner og praksis for tverrsektorielt samarbeid for barn og unge med vansker eller lidelser.

Oppsøkende virksomhet og team

Kommunene har gode erfaringer når det gjelder bruk av oppsøkende team. Kommunene opplever at brukerne er positive til at hjelpen gis på deres arena, og at de gjennom dette arbeidet får til å gi tettere, mer fleksible og bedre tjenester.

- Teambaserte og oppfølgende tjenester gir gode resultater innen rus og psykisk helse, og enda flere kommuner kan ta det i bruk, sier avdelingsdirektør Anette Mjelde i Helsedirektoratet.

Beregninger Helsedirektoratet har gjort viser at om lag 26 000 brukere på landsbasis vil kunne ha nytte av oppsøkende og teambaserte tjenester, med et mer helhetlig ansvar for oppfølging og behandling.

Begrenset oppfølging etter selvmordsforsøk og overdose

Undersøkelsen viser at flertallet av landets kommuner ikke har etablert rutiner for oppfølging av personer etter selvmordsforsøk eller overdose.
- Det er alvorlig at kun i underkant av halvparten av landets kommuner har etablert rutiner for oppfølging og at enda færre kommuner har rutiner for oppfølging etter overdose. Dette håper vi kommunene og spesialisthelsetjenesten tar tak i, sier avdelingsdirektør Anette Mjelde i Helsedirektoratet.

Andre funn fra rapporten:

  • Bolig for personer med rus og psykiske problemer: Flere kommuner vurderer nå at de har forbedret arbeidet på boligfeltet, og at målgruppen innen rus og psykisk prioriteres.
  • Arbeidstiltak: Stadig flere kommuner etablerer tiltak for arbeid og sysselsetting. «Individual Placement and Support» (IPS) og «Supported Employment» (SE) brukes av mange. Totalt 48 kommuner og 8 bydeler i Oslo har tatt i bruk IPS innen psykisk helsearbeid, mens 18 kommuner og 8 bydeler har tatt i bruk SE. Fortsatt er det stort behov for gode arbeidstiltak for målgruppen.

 Pressekontakt: Liv Dalen Tennøe, tlf 48 24 71 91