Denne uka lanserte regjeringen sitt ventetidsløfte, der målet er å snu den negative utviklingen i ventetider. Digitale løsninger og innovasjoner som dokumenteres og spres, trekkes frem som viktige for å frigjøre arbeidstid, for samhandlingen og for pasientene.
Klare signaler
– Bruk av kunstig intelligens-systemer er definitivt en del av løsningen på utfordringen med personellmangel og ventetider. KI kan avlaste ved å forenkle en del oppgaver som i dag tar unødvendig mye tid fra helsepersonell. Teknologien kan bidra til å gi helsepersonell mer tid til direkte pasientbehandling, sier Bjørn Guldvog.
Signalene fra regjeringen er klare. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan pekes det på at det kontinuerlig må vurderes om oppgaver kan løses på mer personellbesparende måter, for eksempel ved bruk av kunstig intelligens.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet leder Helsedirektoratet nå derfor arbeidet med en felles plan for trygg og sikker innføring av KI i helse- og omsorgssektoren. Arbeidet gjøres i tett sammen med Direktoratet for medisinske produkter, Helsetilsynet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene, KS og kompetansenettverket KIN (Kunstig intelligens i norsk helsetjeneste).
Gode eksempler på effektivisering med KI
– Teknologien er jo fortsatt relativt ny og umoden, men vi i ser allerede nå gode eksempler på at KI-systemer kan bidra til få ned ventetidene, sier helsedirektøren.
Han skryter av prosjektet i Vestre Viken der bruk av kunstig intelligens i røntgenanalyse har bidratt til å redusere ventetiden betraktelig. I Møre og Romsdal er tidsrommet mellom planlegging og gjennomføring av strålebehandlinger redusert ved bruk av KI, noe som sparer verdifull tid for både helsepersonell og pasienter.
– Planen vi jobber med skal anbefale tiltak som bør gjennomføres i 2024 og 2025, slik at KI-systemer får en plass for å effektivisere administrative oppgaver – men også til kliniske oppgaver og forbedre helsetjenesten, sier Guldvog.
Trygge rammer blir avgjørende for utbredelse
Helsedirektoratet har siden 2019 ledet et tverretatlig og nasjonalt koordineringsprosjekt om KI i helse- og omsorgstjenesten. Det pågående prosjektet som jobber med planen springer ut av dette arbeidet, og har fått navnet “Rammer og retning for KI i helse- og omsorgstjenesten”.
– Kunstig intelligens er fortsatt relativt nytt, og vi trenger mer kunnskap og grundige drøftinger av om pasientsikkerheten blir godt nok ivaretatt. Vi kan ikke innføre KI uten grundig etiske vurderinger, påpeker Guldvog. Trygge rammer for innføring står i sentrum for arbeidet med den nye KI-planen.
Når Helsedirektoratet 23. mai i samarbeid med nettverket Kunstig intelligens i norsk helsetjeneste (KIN) arrangerer et innspillsmøte, skal derfor både muligheter, utfordringer og etiske dilemmaer drøftes. (Møtet er fulltegnet for fysisk deltakelse, men det er mulig å sette seg på venteliste – eller se første del av møtet digitalt.)
Nylig ble også rapporten "Store språkmodellar i helse- og omsorgstenesta – eit kunnskapsgrunnlag" lansert. Rapporten gir et overblikk over bruk og utvikling av store språkmodeller i helse- og omsorgsektoren i Norge. Den trekker frem mulige bruksområder og belyser risikoer, og er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for den kommende planen.
Prosjektet skal levere et forslag til felles plan til departementet innen 1. juli 2024.