Hvilke barrierer kan barn og unge med innvandrerbakgrunn møte, og hva kan kommunen gjøre for å styrke inkludering og tilhørighet? Dette er spørsmål oppvekstprofilene kan gi svar på.
Oppvekstprofilene samler statistikk fra ulike sektorer på ett sted, og gir en god pekepinn på hvordan oppvekstvilkårene er i de ulike kommunene og bydelene. Oppvekstprofilene gir råd til hvordan kommunene kan jobbe for å legge til rette for en god oppvekst med like muligheter for alle.
Hvordan sikrer vi en god oppvekst med like muligheter for alle?
I dag har hvert femte barn i Norge innvandrerbakgrunn, og antallet øker – ikke minst som følge av krigen i Ukraina. Mange møter utfordringer knyttet til familiens økonomi, skolegang og fritidsaktiviteter. Hvilke muligheter og barrierer opplever barn og unge med innvandrerbakgrunn? Hvordan kan vi som samfunn og kommune sikre at alle barn får like muligheter?
– Årets oppvekstprofiler setter lys på et tema som blir stadig viktigere for kommunene – inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn. Totalt har 90.000 barn i alderen 0–17 år ankommet Norge fra andre land, til alle landets kommuner, i tillegg til 140.000 unge voksne i alderen 18–29 år. De kommer på grunn av flukt, egne eller foreldrenes studier eller arbeid eller for å bli gjenforent med familie. Særlig enslige unge flyktninger har behov for ekstra hjelp, støtte og oppfølging. Tidlig innsats er viktig for sikre gode forutsetninger for utdanning, arbeid og forebygge utenforskap, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.
Kjønnsforskjeller mellom ungdomsskoleelever
I den nye statistikkbanken Folkehelsestatistikk kan du for første gang i år finne samtlige ungdataindikatorer fordelt eller kjønn, med tall for jenter og gutter hver for seg og begge kjønn samlet. Dette bringer frem i lyset noen forskjeller i trivsel og fritid mellom jenter og gutter på ungdomsskoletrinnet.
– Vi ser at gutter i større grad er fornøyde med helsa, og færre gutter er fysisk inaktive. Jenter er i mindre grad fornøyd med lokalmiljøet og møteplasser for ungdom og er mer utrygge i nærmiljøet. Når det kommer til rusmidler er det flere gutter som har prøvd hasj og andre cannabisprodukter og flere gutter enn jenter har begått regelbrudd, sier Linda Granlund.
Det har vært en økning i andel ungdomsskoleelever som har vært beruset på alkohol fra 2018, med en særlig økning hos jentene under og etter pandemien fra 2021. Bruken av reseptfrie smertestillende midler har også økt etter pandemien, særlig hos jenter hvor 28 % oppga ukentlig bruk i 2024 sammenlignet med 12 % av guttene.
De største kjønnsforskjellene finner vi blant mål på psykisk helse. Rundt 60 % av guttene rapporterer høy tilfredshet med livet mot bare 40 % av jentene. Blant jentene opplever 22 % psykiske plager, 29 % er ensomme og 36 % har søvnproblemer, sammenlignet med 8 % med psykiske plager, 15 % ensomme og 24 % med søvnproblemer hos guttene.
For mer informasjon om oppvekstprofilene, brukerveiledning, fagartikler, nyheter og informasjon om mulige tiltak i kommunene, se helsedirektoratet.no/oppvekstprofiler
Om oppvekstprofilene
- Oppvekstprofilene er resultat av et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Folkehelseinstituttet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Utdanningsdirektoratet og KS – kommunesektorens interesseorganisasjon.
- Målet er å støtte og styrke samordning og samarbeid i fylker og kommuner, til beste for barn og unge og deres familier.