ICD er forkortelse for den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer og brukes til registrering av medisinsk informasjon i helsesektoren, særlig i spesialisthelsetjenesten.
Oppgraderingen har ført til et medisinskfaglig oppdatert kodeverk med diagnosekoder og faglige beskrivelser som reflekterer dagens medisinske forståelse bedre. Immunologi og allergi, søvn, seksuell helse og psykiske lidelser er eksempler på fagområder med særlig betydningsfulle endringer.
Oppgraderingen vil bidra til økt kvalitet på våre helsedata, men har også betydning for pasienten selv, da ICD-11 i større grad vil gjenspeile pasientens diagnose.
ICD har mange bruksområder
Hovedformålet med medisinsk koding er å få oversikt over forekomsten av ulike sykdommer i befolkningen, og hvordan denne forekomsten varierer med tid og sted. Dette er viktig for blant annet sykdomsovervåkning og beredskap, og for medisinsk forskning og kvalitetsarbeid. I tillegg inngår medisinsk koding som grunnlag for innsatsstyrt finansiering (ISF).
Gode helsedata gjør at myndighetene får et godt grunnlag for å prioritere hvordan ressurser skal fordeles i helse- og omsorgstjenesten. Når samme kodeverk benyttes på tvers av landegrenser, gir det grunnlag for internasjonal sammenlikning av helseinformasjon.
Registrering og rapportering av ICD-koder for koronasykdom var for eksempel avgjørende for nasjonal og internasjonal beredskap og sykdomsovervåkning under pandemien.
- For helsepersonell kan riktig bruk av kodeverk og terminologi gjøre det enklere å kommunisere og samarbeide om behandlingen av en pasient, sier Helene Tuft Stavnes, avdelingsdirektør for kodeverk.
- Diagnosekodene er kategorier hvor en ICD-kode kan dekke flere nærliggende diagnoser. Ikke alle diagnoser har en eksakt diagnosekode i ICD-10 i dag. Dette gjelder for eksempel ved en del sjeldne sykdommer og ved nye måter å se sykdomstilstander på. Siden ICD-11 er et mer omfattende kodeverk dekkes mye av dette nå i ICD-11, sier Stavnes.
Helt nødvendig å oppdatere
- ICD-10 blir ikke lenger faglig oppdatert, og modernisering etterspørres av flere medisinske fagmiljøer. Undersøkelser fra Riksrevisjonen har vist at det er behov for tiltak for å forbedre kvaliteten på kodingen i spesialisthelsetjenesten, sier Stavnes.
Dette skjer videre i arbeidet med oppgraderingen
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å fortsette arbeidet med overgangen til ICD-11 og utrede hvordan kodeverket ICD-11 skal brukes og forvaltes. Helsedirektoratet har opprettet et prosjekt som er ansvarlig for overgangen fra ICD-10 til ICD-11. Oppdatering av nettsiden med informasjon om ICD-11 er i gang.
- ICD er et eksempel på god internasjonal informasjonsforvaltning, sier divisjonsdirektør for informasjonsforvaltning og metode i Helsedirektoratet, Bente Andersen Sundlo.
- Informasjonsforvaltning innebærer et helhetlig syn på aktiviteter, verktøy og andre tiltak for å sikre best mulig kvalitet, utnyttelse og sikring av helseinformasjon. Organiseringen av informasjonen skal være systematisk og gjenspeile arbeidsprosessene til virksomheten, sier hun.
Avhengig av bidrag fra helse- og omsorgssektoren
- Overgangen til ICD-11 er kompleks. Vi erkjenner at det vil ta lang tid å gjennomføre fordi ICD-10 inngår i en rekke arbeidsprosesser og digitale systemer hos mange aktører og virksomheter. I tillegg må diagnosekoder og tekstlige beskrivelser i ICD-11 oversettes til norsk. Det er ennå ikke satt et tidspunkt for endelig overgang til ICD-11 i Norge, sier Sundlo.
Både pasient- og brukerorganisasjoner, fagmiljøer og helsepersonell har så langt bidratt med engasjement og innspill til arbeidet med overgangen til ICD-11.
- Vi setter stor pris på dette betydningsfulle arbeidet og er avhengige av et fortsatt tett samarbeid med alle disse aktørene. Dette er avgjørende for en god overgang til ICD-11 i Norge, sier Sundlo.