17 familier med til sammen 18 barn i kommunene Drammen og Horten har prøvd ut 22 ulike teknologier i alt fra en uke til ett år. Nasjonalt senter for e-helseforskning har fulgt utprøvingen. Prosjektrapporten «Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser.  Erfaringer med utprøving av velferdsteknologi i kommunene Drammen og Horten» oppsummerer at velferdsteknologi har et stort potensiale for barn og unge med funksjonsnedsettelser. 
  • Hvis brukeren settes i sentrum og teknologien tilpasses alder, behov og interesse, blir teknologibruk meningsfull og lystbetont og fremmer motivasjon, engasjement og samarbeid. Dette krever at man unngår stigmatiserende teknologiutforming og gir god opplæring, oppfølging og har et langsiktig perspektiv for utprøving.
  • Hvis beslutningstakere blir bevisst at suksess og effekt måles gjennom individuell utvikling av selvstendighet, deltakelse og mestring, språk og sosial kontakt og normalisering.
Barna og ungdommene som deltok var i alderen 9-26 år. Forskerne har intervjuet foreldrene og noen av barna om erfaringene. Både barn og foreldre opplevde teknologien som overveiende positiv.
Last ned rapporten (PDF)

Mestring med velferdsteknologi

Utprøvingen er en del av Nasjonalt program for velferdsteknologi, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målet var å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger som kan bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelser enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter. Aktivitetene skulle støtte hvert enkelt barns eller ungdoms habilitering og rehabilitering, og bidra til at foreldrene kunne kombinere arbeid med omsorg.
Teknologiene som er prøvd ut dekker fire områder:
  • Språk og kommunikasjonsteknologi
  • Teknologi til tid, planlegging og struktur
  • Lokaliseringsteknologi
  • Samhandlingsteknologi

Økt selvstendighet

Prosjektrapporten viser at teknologien har økt barnas selvstendighet. Velferdsteknologien har gitt barna og ungdommene bedre oversikt over tid og gjøremål, hjulpet dem til å utføre aktiviteter selv, bidratt til at de i større grad kunne være alene hjemme eller på andre arenaer, og styrket dere språklige ferdigheter. En av foreldrene som har prøvd ut lokaliseringsteknologi, sier i rapporten:

«Forventningene var jo det at han skulle kunne være mer selvstendig, og det har jo blitt innfridd. For det ser vi at han faktisk kan. Han kan klare mer ting nå, og vi tørr å slippe ham, for vi vet at vi kan ringe ham og han svarer faktisk når vi ringer, og han kan ringe oss hvis det er noe han vil.»

Styrket språkferdighetene

Begrenset muntlig språk er en barriere for å delta og mestre gjøremål utenfor hjemmet for mange av barna og ungdommene. Ensomhet og mangel på sosial kontakt med jevnaldrende kan bli en utfordring. Foreldrene til barna som prøvde språk og kommunikasjonsteknologi, opplevde disse som betydningsfulle for deltakelse og mestring. 

 «Han har begynt å sende meldinger til meg på telefonen. Det er ganske stort for oss. Det er som julaften! Det er ikke mange uker siden. Og det er sånn 'Wow', jeg trodde det ikke når jeg så det engang. Vi var stolte i flere dager, vet du. Jeg trodde ikke det kom fra han engang, og da hadde han sendt med et bilde samtidig. Jeg var så overrasket og sa: 'Var det fra deg? Var det fra deg?' Jeg har spart på den meldingen enda.» 

Normalisering

Foreldrene opplevde at de gradvis kunne tørre å gi barna mer frihet, takket være teknologien. De uttrykte også at barna opplevde økt trygghet når de var alene. I tillegg bidro teknologien til en normalisering sammen med jevnaldrende, ved at barnet eller ungdommen hadde telefon slik som alle andre. Teknologien ble også springbrett til lek, underholdning og å lære nye ting. Noen lærte seg klokken, andre brukte Google, de laget album, lastet ned spill og laget spillelister – dermed fikk teknologien også nytteverdi utover å være et praktisk hjelpemiddel.


skriv ut del på facebook del på twitter