​Helsedirektoratet har, i samarbeid med tolv andre statlige etater, utviklet og rapportert på indikatorer på folkehelsemeldingens innsatsområder. Folkehelsepolitisk rapport 2017 gir en oversikt over utviklingstrekk i samfunnet som påvirker befolkningens helse og helsefordelingen, og danner et solid utgangspunkt for videre utvikling av folkehelsepolitikken. I dag mottok statsråden for eldre og folkehelse, Åse Michaelsen, rapporten fra Helsedirektoratet.

– Det er to år siden vi presenterte forrige rapport. På mange områder har det skjedd små endringer, men noen utviklingstrekk mener jeg det er verdt å merke seg, sier Bjørn Guldvog.

Trygg oppvekst en forutsetning for helse og livskvalitet

Stadig flere barn er i kontakt med barnevernet, men dette er utviklingstrekk som er vanskelig å tolke. Det er grunn til å anta at barnevernet er blitt flinkere til å avdekke saker og iverksette tiltak på et tidligere stadium. Likevel vet vi at barnevernsbarn i mindre grad fullfører høyere utdanning og i større grad blir mottakere av helserelaterte ytelse senere i livet enn sine jevngamle uten samme erfaring.

– Å ha gode tjenester som følger opp sårbare barn er en investering både i den enkelte og for samfunnet som helhet. Vi må derfor fortsette arbeidet med å styrke helsestasjonen og skolehelsetjenesten slik at vi når de normeringsmålene som er satt for denne tjenesten, sier Guldvog.

Andre utviklingstrekk som gjelder oppvekst:

  • Andelen barn som går i barnehage er generelt høy, men noe lavere blant minoritetsspråklige barn
  • Det er en svak økning i andelen elever som opplever mobbing
  • Frafallet i videregående skole har gått noe ned, men er fortsatt høyt

Økonomiske levekår har betydning for helsen

I arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller er det nødvendig å rette oppmerksomheten mot årsakene som ligger bak. Derfor er økonomiske levekår omtalt i rapporten. De siste års utvikling viser en økning i økonomiske forskjeller i Norge.

– Det er ikke bare de nederste i inntektshierarkiet som sakker akterut; forskjellene ser ut til å øke langs hele inntektsskalaen. Det er de unge voksne (18–34 år) som de siste årene utgjør den største gruppen med lavinntekt. Men lavinntekt øker også blant barnefamiliene. Vi har kunnskap om at sosial ulikhet i barneårene forplanter seg til dårligere helse og livskvalitet senere i livet.  Når årets rapport også viser at andelen husholdninger med høy gjeld har økt kraftig de siste ti årene, gir det grunn til en viss bekymring for sårbare husholdningers økonomi i årene som kommer, sier Guldvog.

Andre utviklingstrekk som gjelder økonomiske levekår:

  • Inntektsforskjellene øker, men er fortsatt blant de minste i Europa
  • Andelen med vedvarende lavinntekt («fattige») øker
  • Barn i lavinntektsfamilier utgjør en økende andel av lavinntektsgruppen, men det er gruppen unge voksne (18-34 år) som øker mest og nå utgjør den største andelen av lavinntektsbefolkningen
  • Andelen eldre med lavinntekt fortsetter å minke
  • Andelen husholdninger med høy gjeld (mer enn tre ganger inntekten) har vært jevnt økende de siste ti årene
  • Utviklingen i retning av økende forskjeller i økonomiske levekår kan bidra til økte helseforskjeller på sikt

Andre tema i rapporten

Blant de øvrige innsatsområdene rapporten omtaler er:

  • Sosial støtte, deltakelse og medvirkning
  • Trygge og helsefremmende miljøer
  • Sunne valg
  • Arbeidsliv
  • Lokalt folkehelsearbeid