For tjenestemottakerne med vedtak om habilitering og rehabilitering i institusjon var det på landsbasis kun 2,8 prosent som hadde individuell plan. Dette er en nedgang fra 2015.

Tallene må tolkes med noe forsiktighet da vi vet at det er underrapportering. Men supplert med andre kilder for kunnskap om dette, kan vi likevel fastslå at det er flere som burde fått tilbud om individuell plan.

Pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Individuell plan skal sikre at man får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

Undersøkelser viser at individuell plan og koordinator er gode verktøy for både økt brukermedvirkning og bedre samhandling. Helsedirektoratet mener det ligger et betydelig potensial for å sikre mer strukturert og helhetlig oppfølging av pasienter og brukere med behov for tjenester fra flere aktører. Krav og anbefalinger om dette er beskrevet i Helsedirektoratets veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator. Individuell plan og koordinator fremheves også som sentrale verktøy for bedre oppfølging av pasienter og brukere med store og sammensatte behov i en ny veileder fra Helsedirektoratet som omhandler disse brukergruppene, og som nå er ute på høring.

Oppfølgingen av legemiddelgjennomgang og ernæringsmessig risiko innen kommunale helse- og omsorgstjenester

For første gang foreligger det nasjonale tall for oppfølging av legemiddelgjennomgang og ernæringsmessig risiko innen kommunal helse- og omsorg. Det er tre nye nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor disse områdene.

I 2016 hadde 57,3 prosent av beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon hatt legemiddelgjennomgang i løpet av de siste 12 månedene.

For alle disse nasjonale kvalitetsindikatorene er det store variasjoner mellom fylkene og landsgjennomsnittet for manglende rapportering varierer fra 24,7 prosent til 31,5 prosent.

På landsbasis i 2016 har 50,5 prosent av beboere på sykehjem på 67 år og eldre blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av siste 12 måneder. Av disse er 36,1 prosent i ernæringsmessig risiko for underernæring. 70,7 prosent av de som er i risiko for underernæring har fått utarbeidet en ernæringsplan.

For hjemmeboende på 67 år og eldre som mottar helsetjenester i hjemmet var 16,7 prosent blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av siste 12 måneder, på landsbasis i 2016. Av disse er 26,1 prosent i ernæringsmessig risiko for underernæring. 51,7 prosent av de som er i risiko for underernæring har fått utarbeidet er ernæringsplan.

Stor geografisk variasjon i tannhelsen hos barn og unge

18-åringene er siste årskull som får tilbud om gratis undersøkelse og behandling i den offentlige tannhelsetjenesten. På landsbasis var 23,6 prosent av 18-åringer som ble undersøkt eller behandlet i 2016 helt uten karieserfaring. Dette er en økning fra 2015, da andelen var på 21,9 prosent. Tilsvarende hadde 8,9 prosent av de som ble undersøkte eller behandlede ni eller flere tenner med hull, fyllinger eller tenner som er trukket på grunn av karies i 2016. Dette er en nedgang fra 9,6 prosent i 2015. Selv om dette er en positiv trend, er det viktig å merke seg at så mange som 67,5 prosent av de 18-åringene som er undersøkt, har karies og de geografiske forskjellene er store.

Unge tjenestemottakere får i større grad innfridd sine behov for hjelp til å delta i arbeid, utdanning, kultur, organisasjonsarbeid og fritidsaktiviteter enn eldre

På landsbasis i 2016 mener 76,5 % av brukerne (alle aldre) at de får innfridd sine behov og ønsker om bistand til å delta i arbeid og utdanning. I aldersgruppen 0-17 år mener 91,0 prosent av brukerne at de får innfridd sine ønsker og behov om bistand til å delta i arbeid og utdanning. Tilsvarende tall for gruppen 18-66 år og 67 år og eldre er henholdsvis 73,6 prosent og 61,2 prosent.

59,6 % av brukerne (alle aldre) mener at de får innfridd sine behov og ønsker om bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter. I aldersgruppen 0-17 år mener 70,5 prosent av brukerne at de får innfridd sine ønsker og behov. Tilsvarende tall for gruppen 18-66 år og 67 år og eldre er henholdsvis 65,6 prosent og 49,4 prosent.
I tillegg til store forskjeller mellom aldersgruppene, er det stor variasjon mellom fylkene.

Flere må vente mer enn 15 dager før de får dagaktivitetstilbud

På landsbasis i 2016 har 82,5 prosent av tjenestemottakerne mottatt dagaktivitetstilbud 0-15 dager etter vedtaksdato. Dette er en nedgang fra 85,4 prosent i 2009. Når det gjelder vedtak om hjemmetjenester, var andelen som fikk tjenester innen 0-15 dager på 95,4 prosent, en svak nedgang fra 96,2 prosent i 2009. Tilsvarende tall for vedtak om støttekontakt og sykehjemsplass var 83,5 prosent og 89,1 prosent (87,4 og 90,5 prosent i 2009).

Bruken av antibiotika går ned, men fortsatt et stykke til målet er nådd

Ett av målene i handlingsplanen mot antibiotikaresistens er at gjennomsnittlig forskrivning av antibiotika skal reduseres fra 450 resepter til 250 resepter per 1000 innbyggere per år i perioden 2012 til 2020. På landsbasis ble det skrevet ut 360 resepter for antibiotika per 1000 innbyggere i 2016, som er en nedgang fra 381 resepter per 1000 innbyggere i 2015.

Det er også et mål å endre forskrivningen av antibiotika til typer som gir mindre antibiotikaresistens. På landsbasis i 2016 var 47,1 prosent av resepter for luftveisantibiotika til personer mellom 10 og 79 år for fenoksymetylpenicillin, en økning på 1,3 prosentpoeng fra 2015. For barn under 10 år var 59,0 prosent av alle resepter for luftveisantibiotika resepter for fenoksymetylpenicillin i 2016, en økning på 3,1 prosentpoeng fra 2015.

På landsbasis i 2016 var 8,1 prosent av resepter for urinveisantibiotika til kvinner fluorokinoloner. Dette er en nedgang fra 8,9 prosent i 2015.
 
Se flere resultater om kvalitetsindikatorer på helsenorge.no

Alle de 3 nye kvalitetsindikatorene som publiseres for første gang 19. juni 2017 er innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester: