​Helsedirektoratet publiserer nå en ny nasjonal faglig retningslinje for diabetesfeltet.

Nasjonal faglig retningslinje for diabetes

Forebygging hos grupper med høy risiko

Forebygging hos grupper med høy risiko og god kommunikasjon mellom lege og pasient er sentralt i diabetesarbeidet.

I følge den nye retningslinjen skal helsetjenesten vurdere å sette inn tiltak hos pasienter med høy risiko, for eksempel ved å anbefale livsstilsendringer og tett oppfølging. Dette kan skje i samarbeid med kommunale tjenester som for eksempel lærings- og mestringstilbud og Frisklivssentraler.

Behandlingsprinsipper og undersøkelsesprosedyrer

For pasienter som har fått diabetes er det viktig at alle elementene i god diabetesbehandling inkluderes for å forebygge senkomplikasjoner. Derfor har retningslinjen fremhevet enkelte prosedyrer som bør gjennomføres i de faste kontrollene hos legen. Dette gjelder for eksempel undersøkelse av føtter, kontroll av nyrefunksjon og henvisning til øyelege. Sammen med riktig behandling med legemidler og livsstilsveiledning, vil dette gi en helhetlig oppfølging av pasienter med diabetes.

Kommunikasjon og samhandling

- Retningslinjen er utviklet i tett samarbeid med fagmiljøer og brukerorganisasjoner. Disse vil også være viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å gjøre retningslinjen kjent, sier divisjonsdirektør Svein Lie.

For en mest mulig sømløs tjeneste for pasientene har retningslinjen anbefalinger om samhandling, tverrfaglige team og gode rutiner for henvisning mellom primær og spesialist. God kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienten er også essensielt for best mulig mestring av egen sykdom.

Retningslinjen inneholder også grafiske oversikter og flytskjema for diagnostikk, behandling og forløp for noen av de viktigste temaene i diabetesbehandling.

- Det er første gang diabetesfeltet får en elektronisk retningslinje, og vi håper det skal gjøre det lettere å ta den i bruk, sier Lie.

 

skriv ut del på facebook del på twitter