Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling ‐ ECT

- I den nasjonale retningslinjen slås det fast at rett til informasjon og medvirkning er grunnleggende pasientrettigheter som står sentralt ved bruk av ECT, og det skal baseres på pasientens informerte samtykke. Bare dersom det det foreligger en akutt fare for pasientens liv eller helse og ECT fremstår som det eneste forsvarlige behandlingsalternativ for å avverge dette, kan helsepersonell etter en grundig vurdering utføre ECT uten pasientens samtykke. Vi snakker da om pasienter med en alvorlig psykisk tilstand, vanligvis en alvorlig depresjon, sier avdelingsdirektør Gitte Huus.

Retningslinjen omhandler bruk av ECT ved en rekke psykiske lidelser. I hovedsak vil andre behandlingsformer være aktuelt som førstevalg og ECT vil bare unntaksvis anbefales før andre dokumenterte behandlingstiltak. Det gjelder særlig der rask effekt er ønskelig og som kan gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg annen behandling i oppfølgingen.

Retningslinjen bygger på nylig oppdatert og oppsummert forskningsbasert kunnskap om effekt og bivirkninger knyttet til behandlingen. Både brukererfaringer og forskningsbasert kunnskap er vektlagt i vurderingene av de negative effektene som har vært knyttet til behandlingen.

- Det har vært viktig å fremheve etiske perspektiver da behandlingen er kontroversiell, sier Huus.

Det er gitt en rekke anbefalinger knyttet til standarder som bør etableres, blant annet utstyr, kompetanse og oppfølging av behandling. Arbeidsgruppen har vært sammensatt av fagpersoner, forskere og brukerrepresentanter.