​- De som får en kreftdiagnose i dag har ofte bedre prognoser enn tidligere. – Samtidig er det viktig at helsepersonell er oppmerksomme på at seneffekter også kan oppstå lenge etter avsluttet behandling, sier divisjonsdirektør Johan G. Torgersen i Helsedirektoratet.

I Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 Sammen – mot kreft er et av delmålene at de nasjonale handlingsprogrammene for kreft skal videreutvikles til å omfatte seneffekter etter kreftbehandling. Som en oppfølging av dette publiserer nå Helsedirektoratet en rapport med faglige råd og anbefalinger knyttet til seneffekter.

Ulike seneffekter

Seneffektene kan være både av somatisk, psykologisk eller sosial art, og kan ha ulik alvorlighetsgrad og ulik grad av innvirkning på den enkelte pasienten. Ved behandling av enkelte kreftdiagnoser er det en kjent, forhøyet risiko for visse seneffekter.
- Det er økende kunnskap om at både kreftsykdom og behandling av denne fører til risiko for seneffekter. Helsedirektoratet ønsker å  bidra til økt kunnskap og kompetanse om dette blant helsepersonell, slik at man kan bidra til bedre  forebygging og behandling av seneffekter, sier Torgersen.

Seneffekter etter kreft kan defineres som en bivirkning eller komplikasjon til kreftsykdommen eller behandlingen som varer i mer enn ett år etter avsluttet behandling.
– Vi håper anbefalingene vil være til nytte for klinikere og andre som er i kontakt med kreftpasienter og pasienter som har vært gjennom kreftbehandling. Det er særlig viktig at fastleger, som skal følge opp pasienter som er skrevet ut av spesialisthelsetjenesten, er oppmerksomme på risikoen for seneffekter og at disse kan debutere lenge etter avsluttet behandling, avslutter Torgersen.

Seneffekter etter kreft

skriv ut del på facebook del på twitter