Rapporten framstiller tjenestene disse mottar på begge tjenestenivåer, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.
Mange barn får habilitering i spesialisthelsetjenesten. I perioden 2018-2022 var antallet nesten 32 000, noe som tilsvarer omkring 3 prosent av barn i aldersgruppen 0–17 år.
Målgruppen for habilitering er personer som enten er født med funksjonsnedsettelser, eller har fått funksjonsnedsettelser tidlig i livet. Denne gruppen vil ofte ha behov for omfattende tjenester både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.
I 2023 publiserte Helsedirektoratet først en rapport og deretter et dashbord for habilitering i spesialisthelsetjenesten. Som en videføring av dette arbeidet, publiseres nå rapporten Bruk av tjenester i spesialisthelsetjenester og i kommunene blant barn og unge med habiliteringsbehov. Den kobler data fra kommunene (KPR) med data fra spesialisthelsetjenesten (NPR), for å kunne analysere hvilke tjenester barn og unge med habiliteringsbehov får i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Følger med på utviklingen
– Å ha oversikt over statistikk og analyser som kan tallfeste omfang og forløp i bruk av tjenester i sykehus og kommuner er en viktig del av vårt ansvar for å følge med på utvikling og status i tjenestetilbudet. Dette gjelder særlig habilitering, hvor vi tidligere har manglet slik statistikk. Sammen med helsefaglige vurderinger bidrar dette til å gi et mer helhetlig bilde på situasjonen, og kan gi innspill til hvordan tjenestetilbudet kan forbedres i framtiden, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Lars Rønningen.
Rapporten viser disse pasientene sin bruk av tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Bruk av tjenester varierte etter alder, bistandsbehov, diagnoser og mellom helsefellesskap. Resultater presenteres for habiliteringspasientene totalt, samt for pasientene som er diagnostisert med utviklingshemming, autismespekterforstyrrelse og/eller cerebral parese.
Mange mottok helse- og omsorgstjenester i kommunen
Av barn og unge som fikk habilitering i spesialisthelsetjenesten i perioden fra 2018 til 2022, hadde omtrent en tredjedel én eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester i 2022. De vanligste tjenestene var:
-
avlastning (20 prosent)
-
støttekontakt (14 prosent)
-
omsorgsstønad (11 prosent).
– Videre hadde 11 prosent en individuell plan og 18 prosent hadde en koordinator. Det var store variasjoner i mottak av tjenester etter bistandsbehov. Andre kommunale tjenester som fastlege, legevakt, logoped og fysioterapi var også viktige for mange av habiliteringspasientene, og bruken varierte mellom diagnosegruppene. Andelen med konsultasjon hos logoped var høyest blant pasientene med utviklingshemming, mens fysioterapi i størst grad ble mottatt av pasientene med cerebral parese.
Stort behov for andre spesialisthelsetjenester
Habiliteringspasientene mottok også oppfølging og behandling i spesialisthelsetjenesten som ikke var habilitering. I 2022 hadde halvparten én eller flere dag- eller polikliniske kontakter i somatisk sektor som ikke var kategorisert som habilitering. Til sammen ble 16 prosent utskrevet fra døgnopphold i spesialisthelsetjenesten i 2022.
Sammenlignet med habiliteringspasientene totalt hadde en høyere andel av pasientene med cerebral parese døgnopphold i spesialisthelsetjenesten, der omtrent en tredjedel ble utskrevet fra døgnopphold i 2022.