​Dette er en av flere endringer i tobakksskadeloven som ble vedtatt av Stortinget fredag 9. desember. Endringene vil trolig tre i kraft i løpet av første halvår 2017. Det vil være en overgangsperiode på ett år etter at endringen trer i kraft for å gi tobakksindustrien tilstrekkelig med tid til å innrette seg etter det nye påbudet.

– Dette er et nytt og viktig skritt for å nå det langsiktige målet om et tobakksfritt samfunn. Å beskytte barn og unge mot tobakk er kjernen i norsk tobakkspolitikk. Det er avgjørende å redusere tobakksproduktenes tiltrekningskraft på barn og unge, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Med standardisert tobakkspakning menes lik utforming på merkingen av alle tobakkspakninger, både snusbokser og røykpakker. Det blir ikke tillatt med bruk av produsentens logoer, symboler, bilder, farger eller annen form for reklame. Emballasjen skal være ensfarget, og merkenavn skal være skrevet i en bestemt farge og ha en standardisert stil.

Enorm produktutvikling

Flere andre land, slik som Storbritannia, Irland, New Zealand, Finland og Frankrike, er i ferd med å innføre standardiserte tobakkspakninger, og flere land i Europa vil trolig komme etter. Australia var det første landet i verden som innførte standardiserte pakninger i 2012. Erfaringene herfra tyder på at det er et effektivt tiltak for å hindre rekruttering av unge til røyking.

– På grunn av den økte snusbruken blant ungdom, er det særlig viktig at også snusboksene endres. Selve tobakkspakningen er en av de siste kanalene for tobakksreklame i Norge, og produktutviklingen til snus har i løpet av de siste årene vært enorm, påpeker Guldvog.

Han viser til at norske forbrukerne i dag har over 150 snusvarianter å velge blant. Mange av produktene har designelementer som kan synes å rette seg mot spesifikke forbrukere, slik som unge jenter. Blant unge i alderen 16–24 år er det 17 prosent som sier at de snuser daglig. Det tilsvarer om lag 100 000 personer.

E-sigaretter med nikotin tillates

Stortinget vedtok også at forbudet mot salg av e-sigaretter med nikotin oppheves. E-sigaretter, både med og uten nikotin, kommer samtidig under røykeloven slik at det blir forbudt å dampe alle steder hvor det nå er forbudt å røyke.

– Det er positivt at e-sigaretter med nikotin blir tilgjengelig for dem som trenger det som et alternativ til vanlige sigaretter. Samtidig ønsker vi ikke at unge ikke-røykere skal begynne med e-sigaretter. Derfor er det bra at røykeloven også skal gjelde for e-sigaretter, sier Guldvog.

Det innføres også en hjemmel som unntar tobakksgodteri fra 18-årsaldersgrense og oppstillingsforbud, noe som blant annet vil gjelde lakrispiper.

 

 Kreftforeningens film om barns oppfatninger av hvordan snuspakker ser ut.

 

Fakta om standardiserte tobakkspakninger

  • Produsentenes egne logoer, symboler, bilder, farger eller annen form for reklame på pakningene er ikke tillatt.
  • Standardiserte tobakkspakninger ble innført i Australia i 2012, er under innføring i Storbritannia, Irland, Frankrike og New Zealand.
  • Forskning viser at standardiserte tobakkspakninger gjør at pakkene oppfattes som mindre appellerende, vil kunne forsterke negative følelser knyttet til røyking og bidra til at flere ønsker å slutte.
  • Standardisert innpakning kan trolig også bidra til at helseadvarslene blir på tobakkspakninger blir mer effektive.
  • Forskning viser at design på røykpakker kan bidra til å gi et feilaktig inntrykk av at noen produkter er mindre helseskadelige enn de faktisk er. Dette kan motvirkes av standardiserte pakninger.
  • Kunnskapsgrunnlaget for å kunne si noe om effekten av standardisert innpakning av snus er svært begrenset, men de få studiene som er gjort tyder på at det vil kunne bidra til å gjøre snus mindre appellerende for forbrukerne.
  • Studier etter innføringen i Australia viser at standardisert innpakning ikke har ført til negative konsekvenser for salgsbransjen eller økning i ulovlig handel.

Kilde: Tobacco Plain Packaging: Post–implementation Review – Department of Health, Australian Government (pmc.gov.au)