Dette er noen av hovedfunnene på 28 nasjonale kvalitetsindikatorer som offentliggjøres av Helsedirektoratet 30. juni. Ved denne publiseringen lanseres 9 nye kvalitetsindikatorer, slik at det totale antallet nå er 121.

Hjerte-lunge-redning

Tidlig hjerte-lunge-redning (HLR) fra pårørende/publikum som er først hos pasienten er et av de enkelttiltakene som har stor betydning for overlevelse av hjertestans utenfor sykehus. Det var registrert 2500 hjertestans utenfor sykehus i 2015 i Norsk hjertestansregister, og 800 ble brakt til sykehus med egen hjerterytme. HLR av pårørende/ publikum før ambulansen ankommer øker sjansen for overlevelse betraktelig. 

På nasjonalt nivå har 74,6 prosent av de tilstedeværende startet hjerte-lunge-redning på hendelsesstedet før ambulansen ankom. Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus, som fikk tilbake egen hjerterytme er på nasjonalt nivå 32,8 prosent. Helse Midt- Norge kommer best ut på begge disse med 80,2 prosent for HLR startet av tilstedeværende og 41,8 prosent vellykket gjenopplivning etter hjertestans. De geografiske variasjonene må tolkes med varsomhet fordi graden av rapportering til Norsk hjertestansregister varierer på tvers av helseforetak.

Norge er et av de landene i Europa som er best i på HLR på skadestedet, se Resuscitation (2016).  

Men selv om mange blir reddet, så er det fortsatt potensial for å redde mange flere pasienter på landsbasis dersom enda flere kunne HLR og praktiserte dette på skadestedet.

Antibiotika

I følge handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten er det et mål å redusere bruken av antibiotika i befolkningen med 30 prosent sammenlignet med 2012.

Forekomst av antibiotikabehandling viser at antall resepter med antibiotika per 1 000 innbyggere har gått ned med 14 prosent i 2015 sammenlignet med 2012. Det er til dels store fylkesvise variasjoner i reduksjonen der Oslo har størst reduksjon med 17 prosent siden 2012 og Nord-Trøndelag og Telemark har lavest reduksjon med 9 prosent for samme periode.

Kommunale omsorgstjenester

Personer med behov for omsorgstjenester har rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Dette er omtalt både i stortingsmelding nr. 25 (“Mestring, muligheter og mening” der det påpekes at omsorgstjenesten bør få et sterkere fokus på aktivisering, trivsel og sosiale tiltak) og lov om sosiale tjenester (pålegger kommunene å yte sosiale tjenester som bidrar til dette).

Nye kvalitetsindikatorer som måler bistand til å delta i arbeid og utdanning og delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktivitet, samt hjelp til transport for disse aktivitetene, viser forskjeller mellom kommuner og forskjeller mellom aldersgrupper. Det er primært de eldre (over 67 år) som opplever ikke å få dekket sitt behov for å kunne opprettholde en aktiv og meningsfull tilværelse. I Oslo får eksempelvis 84 prosent av brukerne innfridd sine behov for transport til arbeid og utdanning men tilsvarende tall for Troms er 67,5 prosent.

Brukerundersøkelse i tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Brukerundersøkelsen blant pasienter i aldersgruppen 16 år og eldre i spesialisthelsetjenesten som var innlagt på døgnopphold i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), publiseres med oppdaterte tall på kvalitetsindikatorer. Score på erfaring og tilfredshet med behandlingen og behandlerne viser at brukerne er minst fornøyde på dette området, med en score på 60, der 100 er beste. Det er liten variasjon mellom helseregionene.

De 9 nye kvalitetsindikatorene som publiseres for første gang 30. juni 2016 er:

  • Vellykket gjenopplivning etter hjertestans
  • Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende
  • Dødfødte barn
  • Ukompliserte fødsler
  • Keisersnitt
  • Hjelp til å reise til og fra arbeid og utdanning
  • Hjelp til å reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter
  • Bistand til å delta i arbeid og utdanning
  • Bistand til å delta i kultur, organisasjonsarbeid og fritid

Alle resultatene er tilgjengelige på Helsenorge.no