Resultatene viser at dersom en inaktiv 20-åring begynner å bli litt fysisk aktiv, eksempelvis 10–15 minutters daglig rask gange, vil vedkommende kunne vinne nærmere åtte friske leveår i et livsløpsperspektiv. Ved å oppfylle rådet om minst 150 minutter i uken med litt anstrengende fysisk aktivitet, vil tilsvarende gevinst være ca. elleve friske leveår. Estimatene viser også store gevinster blant alle personer over 60 år.
Det er et stort uutnyttet potensial for gevinster innen helse, omsorg, produktivitet og livskvalitet for den enkelte dersom flere hadde blitt litt mer fysisk aktive. Vi må prioritere forebygging mer, det gir gevinster både for samfunnet og for den enkelte, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
En frisk og fysisk aktiv befolkning er alltid bra fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det vil føre til økt levealder og noe økte pensjonsutgifter, men gevinstene vil samlet sett være større, bl.a. ved mindre sykdom, økt produktivitet i yrkesaktiv alder, større mulighet for selvhjulpenhet lengre, samlet sett mindre behov for helse- og omsorgstjenester og økt livskvalitet i hverdagen.
I rapporten er det beregnet helseeffekten og vunne leveår for ulike aldersgrupper ved å gå fra fysisk inaktiv til delvis fysisk aktiv, fysisk aktiv og ekstra aktiv.
Du kan beregne effekten i din kommune
– Dataene kan brukes i fremtidige samfunnsøkonomiske tiltaksanalyser av kommuner, regioner, statlige myndigheter og andre som jobber med helse, omsorg, fysisk aktivitet, mobilitet, idrett, friluftsliv, utdanning eller arbeidsliv, sier Bjørn Guldvog.
Det er utformet en kalkulator der det er mulig å estimere gevinstene dersom et visst antall mennesker i en viss aldersgruppe øker sitt fysiske aktivitetsnivå.
Kommunene har et ansvar for å legge til rette for og skape arenaer som fremmer fysisk aktivitet. Helsedirektoratet har åtte råd til landets kommuner for hvordan de kan legge til rette for mer fysisk aktivitet.
Om rapporten
Arbeidet er gjennomført av Helsedirektoratet, basert på artikler der over 32 millioner mennesker er analysert, og disse er fulgt over 165 millioner person-år. Vi har også fått innspill fra flere forskere. Dødelighet og ni ulike lidelser eller risikotilstander er inkludert i analysenes beregninger:
- diabetes
- hjerteinfarkt
- hjerneslag
- brystkreft
- tarmkreft
- depresjon
- demens
- fall-relatert hoftebrudd
- korsryggsmerter
I arbeidet er det simulert hvor mange som i løpet av sin forventede levetid antas å bli rammet av de ulike lidelsene og som dør i de ulike aldersgruppene. Norske data er brukt der det har vært mulig, og i andre tilfeller er data fra Global Burden of Disease for Norge og andre internasjonale kilder brukt.
