Klimaendringer er den største trusselen mot den globale folkehelsen, ifølge Verdens helseorganisasjon. Under FNs klimatoppmøte i 2021 forpliktet Norge seg til å ta ansvar for å redusere klimautslipp på helsefeltet.
I disse dager skjer det mye for å dra helsesektoren i riktig retning. Helsedirektoratet har, sammen med mange aktører, laget et nasjonalt veikart som skal bidra til lavere utslipp fra helse- og omsorgssektoren. Utkastet er nå sendt på høring.
– Vi må se på hvordan vi kan redusere utslipp, samtidig som vi skal utøve helsetjenester av høy kvalitet. Veikartet skal inspirere ledere og ansatte i sykehus og kommuner i arbeidet med å ta gode valg for klimaet og pasientene, sier avdelingsdirektør Erlend Tuseth Aasheim i Helsedirektoratet.
Viktig med internasjonalt samarbeid
Klimagassutslippene kommer fra kjøp og bruk av legemidler og utstyr, bygging og drift av bygninger, transport og reiser – blant annet. Helsedirektoratet anslo i 2023 at utslippene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten utgjør 2,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig, men nye estimater tyder på at tallene er enda høyere.
For et lite land som Norge, er det viktig med internasjonalt samarbeid for å nå målene. Spesialisthelsetjenesten har et mål om å redusere sine direkte utslipp av CO2-ekvivalenter med 40 prosent innen 2030. For å nå målet, er det nylig inngått et samarbeid mellom flere land om samkjøring av klimakrav for offentlige anskaffelser.
– Dette arbeidet er også viktig for leverandørene, som får bedre forutsigbarhet og færre standarder å forholde seg til. Vi har stor tro på at flere land vil slutte seg til samarbeidet etter hvert. Det vil bidra til å redusere klimaavtrykket fra helsesektoren og er et godt eksempel på at internasjonalt samarbeid er nødvendig, sier Aasheim.
Konkrete eksempler
Klimaendringene, med mer ekstremvær, fører i seg selv til en utfordring for helsesektoren i hele verden. Hetebølger, flom og tørke gir endringer i sykdomsbildet og fører til at helsevesenet må endre seg. Derfor er det i sektorens egeninteresse å gjøre sitt for å redusere utslipp. Aasheim peker på at det er mye som kan gjøres i alle nivåer i helsetjenesten.
– Ett eksempel på et lavterskeltiltak er å bytte ut smertestillende medisiner som gis intravenøst med tabletter, der det er hensiktsmessig. Det gir i tillegg mindre arbeid for helsearbeiderne, og er billigere for helsetjenesten, sier Aasheim.
Høringsfristen for veikartet er 16. mai 2024.