Artikkelen er 2 år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Det viser tallene når Helsedirektoratet i dag oppdaterer 78 nasjonale kvalitetsindikatorer for helsetjenesten. I tillegg publiseres én ny kvalitetsindikator for pakkeforløp for hjerneslag.
Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI)
God oppfølging av infeksjonsstatus i helseregionene
Infeksjon i operasjonsområdet etter et kirurgisk inngrep kan få alvorlige følger, og er viktig å følge med på. Slike infeksjoner kan medføre betydelig sykelighet for pasientene, og redusere helsegevinsten av inngrepet. De medfører også betydelige merkostnader for helsetjenesten. Kvalitetsindikatorene som omhandler oppfølging av infeksjonsstatus etter seks ulike kirurgiske inngrep viser veldig gode resultater for 2020, og utviklingen er stabil over tid. Det er forholdsvis lite variasjon mellom helseregionene.
Resultatene for 2020 viser at 94,3 prosent av kvinner som har gjennomgått keisersnitt fikk oppfølging av infeksjonsstatus innen 30 dager etter inngrepet. Andelen keisersnitt hvor det ble oppdaget en infeksjon i operasjonsområdet var på 3,4 prosent. Dette er omtrent på samme nivå som i perioden 2015–2019.
Ny kvalitetsindikator for pakkeforløp hjerneslag
Helsedirektoratet publiserer en ny nasjonal kvalitetsindikator som viser hvor stor andel av pasienter med akutt hjerneslag som får en tverrfaglig funksjonsvurdering inkludert beslutning om videre forløp innen 7 kalenderdager etter innleggelse i sykehus. Tidlig kartlegging og vurdering av funksjonsevne er viktig for å kunne gjøre gode valg når det gjelder hvilket videre forløp og rehabiliteringstilbud pasienten bør få. Målet er å gi pasienten et mest mulig målrettet rehabiliteringstilbud som kan øke mulighetene for å gjenvinne tapte funksjoner.
Funksjonsvurderingen gjennomføres i henhold til anbefalingene i Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, og utføres av fagpersoner i slagenheten. Det er en målsetting at 80 prosent av pasientene bør få tverrfaglig funksjonsvurdering og beslutning om videre forløp innen 7 kalenderdager etter innleggelse i slagenhet, og alltid før utskriving.
Tall for 1. tertial 2021 viser at 80,4 prosent av pasientene med akutt hjerneslag fikk en tverrfaglig funksjonsvurdering inkludert beslutning om videre forløp innen anbefalt tid. Resultatene viser at det er høy måloppnåelse og lite variasjon mellom helseregionene.
Pakkeforløp psykisk helse og rus
Resultatene for 1.tertial 2021 viser at det er stor variasjon mellom helseregionene og lav måloppnåelse. Målsettingen for indikatorene er at minst 80 prosent av pasientene skal ha blitt utredet og fått evaluert behandlingen innen anbefalt forløpstid. Målsettingen gjelder også for andel pasienter som sammen med behandler har utarbeidet en behandlingsplan.
- Andel pasienter som ble utredet innen anbefalt forløpstid, varierer mellom sektorene. I psykisk helsevern for barn og unge var andelen på 53 prosent, mens den i psykisk helsevern for voksne var på 72 prosent. I tverrfaglig spesialisert rusbehandling var andelen på 78 prosent.
- Måloppnåelsen for kvalitetsindikatoren forløpstid for evaluering av behandling i poliklinikk, varierer fra 39 prosent i psykisk helsevern barn og unge til 46 prosent i psykisk helsevern voksne.
- Andel pasienter som sammen med behandler utarbeidet en behandlingsplan, varierer fra 38 prosent i tverrfaglig spesialisert rusbehandling til 44 prosent i psykisk helsevern for barn og unge. Innen psykisk helsevern for voksne var andelen på 39 prosent.
Tekniske utfordringer med etablering og implementering
Innføring av nye pakkeforløp for psykisk helse og rus har medført store endringer i organisering og arbeidsmåter på psykisk helse- og rusfeltet. Det har i tillegg vært tekniske utfordringer i etableringen av gode systemer for registrering og uttrekk av data.
SINTEFs evalueringsrapporter av pakkeforløp psykisk helse og rus (sintef.no) for 2019 indikerer at tekniske utfordringer knyttet til datasystemer kan ha påvirket implementeringen av pakkeforløp negativt. Covid-19-pandemien har påvirket tjenestetilbudet, og kan ha forsinket implementeringen og oppfølgingen av pakkeforløpene. Dette blir bekreftet av SINTEF i deres rapport for 2020.
Stadig færre korridorpasienter
Nedgangen i korridorpasienter fortsetter. Det har aldri vært så få korridorpasienter i Norge siden indikatoren ble etablert. Det var bare 0,7 prosent av pasientene som måtte ligge på korridor 1. tertial 2021. Det er en nedgang fra 1,1 prosent i første tertial i fjor. I antall utgjør dette 7136 korridorpasienter – det vil si en reduksjon på mer enn 3000 pasienter sammenlignet med samme periode i fjor. Det er noe variasjon mellom helseregionene.
Korridorpasienter er definert som pasienter plassert i seng enten i korridor, bad, skyllerom, dagligstue e.l. kl. 07 om morgenen, på grunn av plassmangel på sykehusene. Det har vært en viktig målsetting å redusere antall korridorpasienter så mye som mulig. Antallet har gått betydelig ned de siste tre årene, fra 17 658 i 1. tertial 2018, til 7136 1. tertial 2021.
