“Felles tjenestemodell for digitale sårtjenester” har vært et samarbeid mellom Sykehuset Innlandet, Vestre Viken, Sørlandet sykehus, Sunnaas sykehus og 13 kommuner. Totalt har nå 56 kommuner innført digitale sårtjenester i sitt behandlingstilbud.
– Det er et glitrende eksempel på systematisk forbedring i samhandlingen mellom sykehus og kommuner, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre da han delte ut prisen på Pasientsikkerhetskonferansen.
– "Felles tjenestemodell for digitale sårtjenester” har lagt grunnlaget for en likeverdig, digitalisert og kunnskapsbasert tilnærming til sårbehandling, som har skapt begeistring og motivasjon for både pasienter og ansatte. Dette er på mange måter fremtidens helse- og omsorgstjeneste, sa ministeren.
– Ved at helsepersonell jobber på tvers og samhandler mellom ulike kommuner, sykehus, fastleger,kan sårpasienter nå slippe å gå i skytteltrafikk mellom ulike behandlere, unngå sykehusinnleggelser, og i stedet få trygg og god behandling og oppfølging i hjemmene sine.
Arbeidet har stor overføringsverdi og gir inspirasjon og læring til andre.
Samarbeid mellom sykehus og kommuner
– Dette er som å vinne i Lotto! Tenk å få en slik anerkjennelse og bli hedret for mangeårig innsats, sier Ingebjørg Irgens, tidligere overlege ved Sunnaas sykehus. Hun har vært sentral i utviklingen av digital hjemmeoppfølging siden starten i 2012 og fram til i dag.
Stor pasientgruppe
50 000–100 000 mennesker lever med kroniske sår i Norge, og denne pasient.- og brukergruppen trenger kontinuerlig oppfølging og behandling. (Kilde: Helse Sør-Øst.)
En person med kronisk sår har behov for medisinsk behandling og kontinuerlig oppfølging. Årsaken til såret kan være sykdommer, slik som diabetes, skader, for eksempel ryggmargskade eller kirurgiske inngrep.
Økt effektivitet
I løpet av 2023 ble det gjennomført 600 digitale sårkonsultasjoner blant sykehusene og kommunene som har vært med i prosjektet.
– Vi ser at kompetansedeling og bedre samhandling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten bidrar til større effektivitet og mindre dobbeltarbeid. I tillegg har prosjektet vist samfunnsøkonomiske gevinster, sier hun.
Tilfredse pasienter og et helhetlig behandlingstilbud
Tilbakemeldinger og evalueringer fra pasientene viser at over 90 prosent kan tenke seg å benytte videokonsultasjoner i fremtiden.
– Det gir helt klart en ekstra trygghet å kunne være i sitt eget hjem når en skal få hjelp og behandling. For enkelte kan transport til sykehus og å være i ukjente omgivelser virke ekstra belastende, forklarer Irgens.
Hun forteller at det er viktig å tenke helhetlig når en behandler sårpasienter.
Brukernes behov er i sentrum
Brukermedvirkning har vært avgjørende i utviklingen av modellen. Landsforeningen for ryggmargsskadde, LARS, og Foreningen for amputerte, Momentum, har hatt en sentral rolle i å sikre brukerens behov og perspektiver i utviklingen av tjenestetilbudet.
Standardiserte retningslinjer og prosedyrer
En essensiell del av arbeidet har vært å standardisere og monitorere praksisen og erfaringene innen digitale sårtjenester.
Blant annet gjennomføres det årlige målinger av sårforekomst på kommunale institusjoner og innen hjemmetjenesten. I tillegg er det laget felles prosedyrer, retningslinjer og digitale kompetansepakker, slik som:
- Veileder for digital sårbehandling
- Overordnet retningslinje digital sårbehandling - Sunnaas sykehus HF
- Digital sårkonsultasjon (kort)
Gode råd til andre
Ingebjørg Irgens har til slutt noen gode råd til dem som vil starte opp med forbedringsprosjekter på sin arbeidsplass:
– Tett samhandling med brukerorganisasjoner, kommuner, sykehus, høyskole- og universitetsmiljøer er nødvendig for å lykkes med denne type prosjekter.
– Videre trengs det ildsjeler for å drive prosjekter som går over lang tid. En bør også koble på andre faggrupper, slik som teknologer, tidlig og sørge for å ha en plan for hva som skal skje etter at prosjektperioden er over. Og til slutt; ha solid lederforankring.
Om Forbedringsprisen
Prisen er delt ut siden 2014 av I trygge hender 24/7, Helsedirektoratet. Prisen deles ut til team, enkeltpersoner eller ledere i helse og omsorgstjenesten.
Følgende kriterier ligger til grunn for kåringen:
- Satt konkrete mål for å forbedre kvalitet, pasientsikkerhet og/eller arbeidsmiljø /pasientsikkerhetskultur og brukermedvirkning
- Har iverksatt tiltak
- Har oppnådd reelle forbedringer i form av målbare resultater
Tidligere vinnere:
- 2023: Akershus universitetssykehus HF og kommunene Kongsvinger, Lillestrøm, Nes, Nordre Follo og Ullensaker.
- 2022: Tromsø kommune, Midtbyen hjemmetjeneste og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Troms
- 2021: FACT Gamle Oslo
- 2019: Haraldsplass Diakonale Sykehus
- 2018: Anlaug Vatne ved Stavanger universitetssjukehus
- 2017: Elin Haug Nygård ved Oppsalhjemmet, Jo Volle ved Helse Møre og Romsdal og Martin Veland ved Lovisenberg Diakonale Sykehus
- 2016: Oddny Lien ved Moen og Sætre sykehjem og Janicke Stordalen ved Sykehuset Telemark
- 2015: Mette Røsbjørgen ved St. Olavs Hospital
- 2014: Barthold Vonen ved Nordlandssykehuset