Folkehelseprofilene er unike rapporter for hver av landets fylker og kommuner, og for bydelene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Folkehelseprofilene legger grunnlag for det regionale og lokale arbeidet med å bedre folkehelsen. Hvert år presenterer folkehelseprofilene et utvalgt tema. Årets tema er klimaendringer og folkehelse. Klimaendringene vil ha stor betydning for folkehelsearbeidet fremover og kommunene har en viktig rolle både når det gjelder utslippsreduksjon og tilpasning til et klima i endring.
Folkehelsen påvirkes av klimaendringene
– Både fysisk og psykisk helse kan påvirkes av klimaendringene, både akutt ved ekstreme værhendelser og over tid. Vi kan få høyere forekomst og større utbredelse av sykdommer og helsetrusler vi allerede har, og smittebærere og sykdommer vi har få eller ingen tilfeller av i dag kan bli vanligere, sier konstituert helsedirektør Mariann Hornnes.
Klimaendringene påvirker ulike befolkningsgrupper ulikt. Barn, eldre, personer med underliggende sykdom og personer som er økonomisk sårbare vil bli hardest rammet av klimaendringene. Sosial ulikhet kan forsterkes fordi de mest sårbare har færre ressurser til å beskytte og tilpasse seg, og til å gjenopprette etter hendelser.
Informasjonen i folkehelseprofilene bidrar med kunnskap om utfordringer og ressurser i fylket/ kommunen/ bydelen. Dette er blant annet viktig for å innrette klimaarbeidet på en måte som ivaretar folkehelsen og ikke forsterker sosial ulikhet. Det at kommunen kjenner til utfordringer, ressurser og sårbare grupper i sin befolkning, kan være av stor betydning dersom uforutsette hendelser, som for eksempel natur- og klimahendelser eller beredskapssituasjoner, skulle oppstå. Det gjør kommunene bedre rustet til å kunne iverksette nødvendige tiltak.
Gevinst på flere områder
Det er mange synergier mellom innsats for å fremme folkehelsen og tiltak på klimaområdet. For eksempel er gang- og sykkelveier positivt både for klimaet og for folkehelsen ved at det bidrar til redusert bilbruk og samtidig legger til rette for fysisk aktivitet. Bevaring og etablering av naturområder er et annet eksempel som gir gevinst både for klimaet og for folkehelsen.
Et kosthold i tråd med kostrådene vil også være klima- og miljøvennlig, og innsats for å redusere matsvinn vil bidra til å redusere utslipp av klimagasser.
I tillegg vil en friskere befolkning være bedre rustet i møte med klimaendringene og vil ha redusert behov for helsehjelp og medisiner som ofte har store utslipp av klimagasser.
Det er altså mulig å oppnå gevinst på flere områder ved å se klimaarbeid og folkehelsearbeid i sammenheng.
Ny statistikkbank
-
Statistikkbanken Folkehelsestatistikk er lansert og er nå folkehelseprofilenes tilhørende statistikkbank. Folkehelsestatistikk erstatter Kommunehelsa og Norgeshelsa statistikkbank.
-
Den nye statistikkbanken finner du via Helsedirektoratets nettsider
Hva er folkehelseprofilene?
Folkehelseprofilene er unike fire-siders rapporter for hver av landets fylker og kommuner, og for bydelene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Folkehelseprofilene gir et øyeblikksbilde på folkehelsen i kommunen. Folkehelseprofilene utgis årlig. Folkehelseprofilene inneholder informasjon om befolkning, oppvekst og levekår, miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Folkehelseprofilene er et bidrag til kommunenes arbeid med å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jmf. Lov om folkehelsearbeid. Folkehelseprofilene bygger på statistikkbanken Folkehelsestatistikk. I statistikkbanken finner man mer informasjon om de rundt 30 utvalgte nøkkelindikatorer i profilen og i tillegg mange andre indikatorer. I statistikkbanken er det også mulig å se tallene fordelt etter kjønn, alder og andre tilleggsvariabler som innvandringsbakgrunn eller utdanningsnivå.