I 2023 ble det registrert ca. 38.000 nye krefttilfeller, og i Norge overlever 3 av 4 sin kreftsykdom. Det viser tall fra Kreftregisteret. Dette skyldes både mer fokus på forebygging, tidligere diagnostisering, og at helsetjenesten har fått flere og bedre behandlingsformer for de ulike krefttypene.
Helsedirektoratet publiserer nå, i samarbeid med Kreftregisteret, nye nasjonale kvalitetsindikatorer for føflekkreft, prostatakreft og eggstokkreft:
- Melanom - pasienter med melanom som får diagnosen i tidlig stadium - Helsedirektoratet
- Prostatakreft - pasienter med lavrisiko prostatakreft som får radikal behandling - Helsedirektoratet
- Eggstokkreft - fem års relativ overlevelse - Helsedirektoratet
Fastlegen viktig i tidlig diagnostikk av føflekkreft
Melanom i hud, ofte kalt føflekkreft, er den alvorligste formen for hudkreft, og er den kreftformen som øker mest i Norge. I 2023 fikk omtrent 3000 personer denne formen for hudkreft i Norge, ifølge Kreftregisteret.
Det er en nasjonal målsetting at minst 60 prosent av pasientene skal bli diagnostisert i tidlig stadium.
– Resultatene for de siste ti årene viser at av de som får konstatert føflekkreft, er det flere som nå får diagnosen tidlig i sykdomsforløpet. I 2023 var denne andelen på 58 prosent, mot 51 prosent i 2014. Det er stor geografisk variasjon i måloppnåelse, og det blir derfor viktig å følge med på utviklingen videre, sier divisjonsdirektør Hilde Myhren i Helsedirektoratet.
– Norge har høy dødelighet av føflekkreft sammenlignet med andre land, og det er derfor behov for økt bevissthet og kunnskap i befolkningen, og blant fastleger, om risiko og faresignaler ved føflekkreft. Fastlegen har en viktig oppgave i tidlig diagnostikk av føflekkreft, som igjen øker sjansen for overlevelse, sier hun.
Aktiv overvåkning av pasienter med lavrisiko prostatakreft
Prostatakreft er den vanligste formen for kreft hos menn, og i 2023 var det i overkant av 5000 menn som fikk denne diagnosen i Norge.
Norske og internasjonale retningslinjer anbefaler aktiv overvåking for pasienter med prostatakreft uten spredning og lav risiko for utvikling til mer alvorlig kreft.
Tidlig radikal behandling, som innebærer kirurgisk fjerning eller høydosert strålebehandling, gir ingen dokumentert helsegevinst og gir samtidig risiko for bivirkninger. Derfor bør andelen pasienter i denne gruppen som mottar radikal behandling kort tid etter diagnose være lav.
Målsettingen er satt til 20 prosent eller lavere.
Resultatene viser at utviklingen går riktig vei og at stadig færre av disse pasientene får tidlig radikal behandling. På landsnivå har andelen gått ned fra 9 prosent i 2018 til 5 prosent i 2023. Det er likevel en del variasjon i resultatene mellom helseforetakene.
Mange overlever eggstokkreft
I Norge er kreft i eggstokk, eggleder eller bukhinne (ofte omtalt som eggstokkreft) den 6. mest vanlige kreftformen blant kvinner. Overlevelsen for kvinner som får diagnosen er økende. Fem års relativ overlevelse ble i 2023 estimert til 50 prosent på nasjonalt nivå, et mål tre av landets fire helseregioner oppnådde i fjor.
Variasjon mellom de vanligste kreftformene
Prostata-, bryst-, lunge-, og tarmkreft er de fire vanligste kreftformene. De utgjorde til sammen 46 prosent av alle krefttilfellene som ble diagnostisert i Norge i 2023. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.
I 2023 var forventet fem års relativ overlevelse for brystkreftpasienter 93 prosent, mens den var 96 prosent for pasienter med prostatakreft.
For tykk- og endetarmskreft var andelen som overlever i fem år eller mer estimert til omtrent 70 prosent.
Overlevelsen for pasienter med lungekreft har nær doblet seg de siste 10 årene, og var i 2023 estimert til 30 prosent. Årsaken til at så få overlever lungekreft sammenlignet med de andre vanlige kreftformene, er blant annet at lungekreft ofte oppdages sent i sykdomsforløpet.
Lenker til alle nasjonale indikatorer som omhandler kreftbehandling og overlevelse: