​Dette viser analysene i notatet Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, som er en del av Helsedirektoratets prosjekt SAMDATA Spesialisthelsetjenetesten 2016.


Av de 54 820 pasientene som mottok rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i 2016 fikk 28 847 rehabilitering i sykehusene, mens 27 472 fikk rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner. Samlet sett er dette en nedgang på 2,1 prosent fra 2015. Nedgangen i pasienter kommer for rehabilitering i sykehus, mens det er en økning i antall rehabiliteringspasienter i de private institusjonene. For sykehusene kommer nedgangen for alle typer rehabilitering, med unntak av primær kompleks døgnrehabilitering som er tilnærmet stabil. For primær vanlig døgnrehabilitering har det vært en reduksjon på seks prosent, mens sekundær døgnrehabilitering har den største nedgangen på 10,5 prosent. Antall pasienter som har mottatt dag- og poliklinisk rehabilitering har gått ned med 8,5 prosent. De private rehabiliteringsinstitusjonene har en vekst i pasienter både for døgnrehabilitering og dag- og poliklinisk rehabilitering, men er størst for sistnevnte.


- Samtidig som det er færre pasienter som mottar rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, har det vært en liten vekst i mottakere av rehabilitering i institusjon i kommunene de siste årene. Det er i tråd med nasjonale føringer at tilbudet skal styrkes i kommunene og at de skal ta et større ansvar for rehabiliteringstjenestene. Samtidig er det viktig å følge med på at rehabilitering i spesialisthelsetjenesten ikke bygges ned før tilbudet er forsvarlig oppbygget i kommunene, sier direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.


I 2016 stod de private aktørene (private rehabiliteringsinstitusjoner, samt private sykehus med driftsavtale) for om lag 65 prosent av den totale aktiviteten innen døgnrehabilitering. Den øvrige døgnrehabiliteringen ble utført ved de offentlige helseforetakene. Innen dag- og poliklinisk rehabilitering stod de private aktørene for om lag 59 prosent av den totale aktiviteten.

Rehabilitering ved hjerneslag

I følge Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag[1] er det svært viktig at pasienter som har hatt et hjerneslag kommer i gang med rehabiliteringsprosessen så fort som mulig, og helst allerede første dag etter slaget. Analysene av pasientdata fra sykehusene viser at i 2016 var 22,3 prosent av pasientene som var innlagt med en hjerneslagdiagnose også registrert med en kode for rehabilitering. Dette er en nedgang fra tidligere år, da andelen var oppe i nesten 29 prosent. Analysene viser også at det er store forskjeller mellom regionene og helseforetakene, der det er flest slagpasienter som er registrert med en rehabiliteringskode i Helse Midt-Norge og færre i Helse Vest og Helse Sør-Øst. Vi har imidlertid indikasjoner på at antall slagpasienter som også er registrert med rehabiliteringskode er underregistrert og at det også er registreringsforskjeller mellom helseforetakene. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet.


- Vi ser at data- og registreringskvaliteten på rehabiliteringsområdet må opp både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, slik at vi får bedre oversikt over om utviklingen i tjenestetilbudet er i tråd med nasjonale føringer og brukernes behov, sier Bjørn Guldvog.

[1] Helsedirektoratet (2010): Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. IS-1688.