HUNT er en formidabel kunnskapskilde. Så langt har det kommet 170 doktorgrader og rundt 1700 vitenskapelige publikasjoner på bakgrunn av HUNT-materialet, og det vil komme mer fortløpende framover. Nå er de i full gang med runde 4 og nærmer seg 40 år. I løpet av disse årene har HUNT bidratt til bedre kunnskap om årsaksforhold og sammenhenger som bidrar til et bedre folkehelsearbeid, til bedre tjenester – og til god helse og gode liv.

– Å satse på medisinsk forskning i Nord-Trøndelag stred på 1980-tallet mot all sunn fornuft, sier Evang-komiteens leder Anne Kari Lande Hasle. – Fylket hadde verken forskningstradisjoner eller forskningsmiljø, men likevel var det noen som trodde på prosjektet. I dag er HUNT forskningssenter på Levanger et etablert og topp moderne forskningssenter som har fått nasjonal og internasjonal annerkjennelse. Og det er Norges, og kanskje verdens, største samling av helseopplysninger.

Hva har HUNT-forskningen bidratt til?

HUNTs forskning har gitt ny innsikt og endret medisinsk praksis. HUNT kartlegger folkehelse­trender, ser på geografiske variasjoner og forskjeller mellom befolkningsgrupper. Kombinasjonen av data fra befolkningsundersøkelser og biologisk materiale gir oss innsikt i samspillet mellom genetisk variasjon, livsstil og miljøpåvirkning. Dette kan gi ny kunnskap om sykdom og helse.

Det er mange som deler æren for at HUNT ble til – og enda flere har bidratt til at HUNT består og leverer gull til forskningen i dag og i framtida. Komiteens leder, Anne Kari Lande Hasle, trakk likevel fram noen som har vært helt sentrale:

Allmennpraktikeren Jostein Holmen fikk sammen med Kristian Midthjell med seg Peter F. Hjort på Folkehelsa og fikk det hele opp og stå. Holmen ledet HUNT fram til 2008, da senterets nåværende leder Steinar Krokstad tok over stafettpinnen. Turid Lingaas Holmen grunnla Ung-HUNT, Arnulf Langhammer har ledet oppbyggingen av HUNT databank og Kristian Hveem har bygget opp HUNT biobank og er pådriveren for genetisk forskning.

– Uten disse ville vi neppe stått her i dag, sier Hasle.  – Men det samme kan vi si om senterets mange nåværende medarbeidere, alle som har vært innom i kortere eller lengre perioder, alle stipendiatene, alle internasjonale forskere som har benyttet data fra HUNT til nye erkjennelser og kunnskap. HUNT var og er et formidabelt lagarbeid, og Karl Evang- prisen må betraktes som en lagseier.