Sintef har på oppdrag på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling. Evalueringen har lagt særlig vekt på å vurdere innhold, kvalitet og tilgjengelighet til lindrende behandling fra tjenesteutøvernes perspektiv.

Evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg(rapport fra Sintef, PDF)(revidert 02/2017)

- Det er bra at mange kommuner oppgir lindrende behandling som et satsningsområde, sier avdelingsdirektør Kristin Mehre i Helsedirektoratet.

I rapporten kommer det også frem at helsepersonell ønsker å tilrettelegge for hjemmedød dersom pasienten ønsker dette. Det pekes også på at hjemmetid i livets siste fase kan være en riktigere målsetning enn hjemmedød.

Det er i hovedsak kreftpasienter som får et tilbud i det særskilt organiserte lindrende tilbudet. Flere pasientgrupper har behov for lindrende behandling enn de som mottar dette tilbudet i dag.

For å kunne gi et godt tilbud til pasientene må tjenestene og de som jobber der ha både kunnskap om lindrende behandling og kunnskap om grunnsykdommen, sier mange som har blitt intervjuet i evalueringen. Noen områder oppgis som spesielt utfordrende, for eksempel tidlig nok igangsetting av lindrende behandling, behovene til personer med demens og kommunikasjon og tilpassing av tjenestetilbudet til personer med minoritetsbakgrunn .

Mange aktører – godt samarbeid

Fastlegen har en sentral rolle i ivaretakelsen av hjemmeboende palliative pasienter, og det jobbes for å integrere fastlegene tettere i den palliative behandlingen.

Evalueringen viser at ressurssykepleienettverket bidrar til å styrke kompetansen i tjenesten, og at kreftkoordinatorene, som jobber mye med å få samhandlingen omkring kreftpasientene til å fungere godt, ser ut til å være en viktig støtte for pasienter og pårørende.

Funnene i evalueringen tyder på at helsepersonell er opptatt av å ha samtaler med pasientene om hva de ønsker og har behov for den siste tiden, men at Advance Care Planning (ACP), som er en type forberedende samtale, foreløpig er lite utbredt.

De som har tatt i bruk tiltaksplanen «Livets siste dager» (tidligere Liverpool Care Pathway) er generelt sett fornøyd, men mange mener det er vanskelig å vurdere tilstanden til pasienter med kognitiv svikt/demens opp mot kategoriene i tiltaksplanen. - Disse funnene skal vi diskutere med fagmiljøene innenfor demensomsorg og lindrende behandling, sier avdelingsdirektør Kristin Mehre.

skriv ut del på facebook del på twitter