​- Både helsemyndighetene og kommunene har lært mye av 22. juli. Vi må sikre at disse dyrekjøpte erfaringene tas inn i planer og rutiner slik at vi kan gi endra bedre bistand til de som rammes neste gang, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Evaluering av modellen for den psykososiale oppfølgingen etter 22. juli 2011 (Agenda Kaupang, PDF)

Rapporten viser at nær halvparten av de som ble rammet er tilfreds med den psykososiale oppfølgingen de har fått. Det er imidlertid stor variasjon i tilfredshet med bistanden både mellom og innad i kommuner, og blant de rammede i Regjeringskvartalet. De største utfordringene som trekkes fram er manglende bistand fra psykolog, mangel på proaktivitet og ønske om sterkere familiefokus.

Helsedirektoratet fikk i oppdrag å lede arbeidet for å sikre at berørte og rammede fikk god psykososial oppfølging. Nasjonale kompetansemiljøer som NKVTS og Senter for krisepsykologi ble trukket tett inn i arbeidet. Helsemyndighetene valgte å basere den psykososiale oppfølgingen på godt etablerte strukturer og prinsipper for psykososial oppfølging: «Kommunemodellen» ble valgt for oppfølging av de rammede fra Utøya, og «bedriftsmodellen» for rammede av i Regjeringskvartalet. Evalueringen tyder på at dette har vært en riktig tilnærming.

Kommunenes oppfølging: Mange er fornøyd, men store variasjoner 

- Mange kommuner fikk store oppgaver etter 22. juli, og arbeidet hardt for å gi et godt tilbud til dem som var rammet. Vi må ta med oss lærdom både fra det som gikk bra og fra det som kunne vært bedre, slik at vi står enda bedre rustet i fremtiden, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Mange rammede er fornøyd med oppfølgingen de har fått av kommunen. Samtidig er det stor variasjon både mellom kommunene og innad i hver kommune. De største utfordringene som trekkes frem er manglende psykologbistand, manglende proaktivitet og ønske om sterkere familiefokus.

Én fast kontaktperson for dem som var rammet, hurtig tilbud om bistand, forpliktende og gjentakende kontakt og et tydelig familieperspektiv er kjennetegn ved kommunene som ser ut til å ha lykkes best med oppfølgingen.

De fleste kommunene i evalueringen hadde planer, rutiner og kriseteam på plass i 2011, men det var store forskjeller. Både planverk, rutiner og bevisstheten om trening og øvelse har blitt forbedret i casekommunene i tiden etter.

Våren 2016 publiserte Helsedirektoratet en oppdatert veileder for kommunenes arbeid med psykososial oppfølging etter kriser, ulykker og katastrofer. Her er erfaringene fra 22. juli-arbeidet tatt inn, for eksempel i anbefalinger om én fast kontaktperson og gjentakende og forpliktende kontakt.

Bedriftshelsetjenesten i regjeringskvartalets oppfølging: Store variasjoner og liten stab

Bedriftshelsetjenesten fikk en nøkkelrolle i den psykososiale oppfølgingen av rammede i Regjeringskvartalet. Om lag halvparten av respondentene i evalueringens undersøkelse er tilfreds med bistanden de har mottatt, men rundt en fjerdedel er ikke tilfreds. Også her etterlyses det mer hjelp fra psykolog eller psykiater. Evalueringen viser også at bedriftshelsetjenestens planverk, organisering og kompetanse ikke var tilpasset en stor krise.

Rapporten har for få respondenter til å kunne trekke generaliserbare konklusjoner om hvordan de ansatte i Regjeringskvartalet har blitt fulgt opp.

Viktige kompetansemiljøer bidro til arbeidet

- Når krisene rammer må vi omsette teori til praksis, og raskt få den hjelpen vi vet virker ut til dem som trenger det. Erfaringene etter 22. juli viser at våre fagmiljøer bidro konstruktivt og støttet opp om helse- og omsorgstjenestenes arbeid, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Helsedirektoratet mobiliserte raskt kompetansemiljøer og andre sentrale samfunnsaktører i utvikling av den proaktive oppfølgingsmodellen.  De ulike kompetansemiljøene som for eksempel NKVTS og Senter for krisepsykologi ble trukket tett inn og ga vesentlige faglige bidrag til arbeidet.

Helsedirektoratets rolle blir i evalueringen omtalt som aktiv og operativ. Fagstoff, veiledere og råd fra Helsedirektoratet ble oppfattet som relevant og god. Samtidig trekkes det frem at Helsedirektoratet kan utvikle en enda mer effektiv strategi for formidling og oppfølging av kommunene ved senere katastrofer. Det pekes også på at det for fremtiden bør etableres rutiner for å støtte og følge opp hjelperne i bedriftshelsetjeneste og kriseteam, for eksempel når det gjelder debrifing og retningslinjer for avlastning og begrensninger i vakter og skift.

skriv ut del på facebook del på twitter