I dag kan det ta flere år før pasienter med komplekse smerter får hjelp ved en smerteklinikk.
- Det nye pasientforløpet skal bidra til en raskere avklaring av disse pasientenes utfordringer slik at nødvendige tiltak settes inn tidligere, sier Helga Katharina Haug, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
Raskere og mer tverrfaglig hjelp
Helseundersøkelsen fra Trøndelag (Hunt) viser at 30 prosent av fastlegenes kliniske praksis er knyttet til smerteproblematikk. Videre viser studien at 1,5 millioner nordmenn har langvarige smerter, men kun i 37 prosent av tilfellene var det en klart identifisert årsak til smerten.
- For mange er det utfordrende å mestre dagliglivet og når årsakene i tillegg er uavklarte, kan det gi en ekstra belastning. Godt, tilrettelagt samarbeid mellom både pasient, fastlege og sykehus kan bidra til at man sammen finner måter å håndtere situasjonen på. Smerteproblematikk er ofte sammensatt, slik at ulik kompetanse og ulike perspektiv kan være nyttig, sier Haug.
Unngår å bli kasteballer i systemet
Pasientforløpet er utformet for å hindre at pasienter blir "kasteballer" i systemet, unngå store variasjoner i utredning og behandling og for å sikre raskere tilgang til spesialisert tverrfaglig utredning ved smerteklinikker. Målet er at pasientene får individuelt tilpassede tiltak og behandling som forbedrer både smertemestring og funksjonsevne.
De fleste pasienter med langvarige smerter får rådgivning og/eller behandling av fastlege og eventuelt andre i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Imidlertid kan de ha flere ulike behov som fastlegen ikke kan møte alene. På grunn av lange ventetider, kan pasienter ofte komme sent til utredning og behandling i smerteklinikken. Tidligere innsats kan bidra til å bryte smertesirkler og forebygge avhengighet til sterke og vanedannende legemidler.
I Stortingsmelding 5 Rusmeldingen, fremgår det at antallet pasienter med problematisk bruk av opioider ved langvarige smertetilstander er økende. En økende andel overdosedødsfall skyldes reseptbelagte og avhengighetsskapende legemidler.
Direkte dialog mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten
En viktig del av pasientforløpet er den direkte dialogen mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsmøter der også pasienten deltar, gir bedre muligheter for å videreføre igangsatte tiltak på pasientens hjemsted.
Forløpet er tidsavgrenset og beskriver tydelig ansvars- og oppgavefordelingen. Et typisk tverrfaglig team fra spesialisthelsetjenesten består av flere faggrupper, der lege, fysioterapeut og psykolog ofte utgjør en kjerne.
Gradvis innføring av pasientforløpet
Forløpet er for personer over 18 år, som har hatt langvarige og sammensatte smerter i mer enn 6 måneder. Smertene kan ha en kjent eller ukjent bakenforliggende årsak der kompleksitet eller andre faktorer har forverret tilstanden.
Pasientforløpet vil bli gradvis innført i løpet av 2025 og 2026 og for at smerteklinikkene skal få tid til tilpasning og organisering av tjenesten, vil pasientforløpet bli gradvis implementert i smerteklinikkene frem mot 31.12.26. Fra 1.1.2027 skal pasientforløpet være ferdig implementert i alle smerteklinikkene, og aktivitet vil kodes og registreres i NorPain (smerteregister).