Helsedirektoratet har nylig publisert en anbefaling om strategi for håndtering av nasjonale legemiddelgrunndata.
Legemiddelgrunndata er grunnleggende informasjon om legemidler som brukes i e-resepter, journalsystemer og andre digitale helsesystemer. Helsedirektoratet anbefaler en ny tilnærming for å forbedre og standardisere denne informasjonen. Dette er avgjørende for trygg medisinbruk, effektiv pasientbehandling og enklere samhandling.
Tett samarbeid med sektoren
– Legemiddelgrunndata berører hele sektoren og alle systemer som behandler legemidler. En endring vil påvirke alle og kan ha store konsekvenser. Det har derfor vært viktig for oss å ha en tett dialog med aktørene i sektoren. Dette har gitt oss en felles forståelse av behovene, for analyser av tiltak og hva som er den beste veien videre, sier Elin Høyvik Kindingstad, avdelingsdirektør for digitale helsetjenester.
– Etter å ha kartlagt behovene i 2022 og gjennomført en høring (Legemiddelgrunndata - analyse av behov og omfang), har Helsedirektoratet i 2023 pekt ut strategisk retning og i 2024 analysert hvilke tiltak som kan være aktuelle og hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser de har, sier Kindingstad.
– Konklusjonen er at dagens systemer ikke er tilstrekkelige for fremtidens behov. I stedet foreslår vi en gradvis overgang til en felles nasjonal tjeneste for legemiddelgrunndata, basert på internasjonale standarder. Dette har vært en interessant og inkluderende prosess, og vi mener anbefalingene har god forankring i sektoren, sier Kindingstad.
Videre forbedringer
Overgangen skal skje uten å forstyrre viktige nasjonale systemer som e-resept og Pasientens legemiddelliste (PLL). Helsedirektoratet anbefaler gradvise forbedringer i eksisterende registre for grunndata, bedre distribusjon av data og mer felles bruk av legemiddeldata for å legge til rette for økt samhandling med europeiske systemer. Målet er å sikre tryggere medisinbruk, styrke helse- og omsorgssektoren og tilpasse Norge til nye EU-krav for utveksling av digital helseinformasjon.
– For å gjennomføre dette foreslår Helsedirektoratet at flere aktører, inkludert Direktoratet for medisinske produkter og regionale helseforetak får tydelige oppgaver og ressurser.
En gradvis overgang forutsetter at de nasjonale og regionale aktørene prioriterer arbeidet med tiltakene innenfor egne budsjetter inntil en ny finansiering er avklart, sier Elin Høyvik Kindingstad.