​Dette er bakgrunnen for at Helsedirektoratet anbefaler måling av selvopplevd livskvalitet i en utredning som ble overrakt helse- og omsorgsministeren i dag.

– Livskvalitet handler om det som gjør livet verdt å leve. Vi har gode målinger på fysisk helse i befolkningen, men vi har ikke gode nok data på hvordan folk faktisk har det. Når vi vet hvor viktig trivsel er for helsa, er det ønskelig å få dette bedre på plass, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Hva kan måles?

Helsedirektoratet har samarbeidet med Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA/Høyskolen i Oslo og Akershus om en utredning for hvordan befolkningens livskvalitet kan måles.

– Vi har god helse og gode liv som mål. Da kan vi ikke bare se på hvor lenge folk lever – men også på livskvaliteten. Et viktig spørsmål er om livene blir bedre for alle, eller om det er noen grupper i samfunnet som faktisk får det verre. Vi ønsker å få mer kunnskap om hva som bidrar til gode liv i tillegg til god helse, som for eksempel om jobb, bolig og fritid, sier Guldvog.

Hensikten er bedre informasjon om hvordan mennesker i Norge har det, med hovedvekt på befolkningens egne vurderinger og opplevelser.

Utredningen inneholder anbefalinger om hvordan livskvalitet kan måles, hvilke typer data det er behov for, og hva slags praktiske grep som kan tas for å sikre bedre datatilfang i framtiden.

Psykisk helse og livskvalitet – viktig for folkehelsearbeidet

– At mennesker trives og fungerer godt er et viktig mål for myndigheter som har ansvar for oppvekst, barnehage og skole, arbeidsliv, kultur og fritid. Livskvalitetsdata kan derfor bidra til bedre forankring av felles mål i folkehelsearbeidet, sier Guldvog.

Regjeringen har gjennom Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter, Meld. St. 19 (2014–2015) (regjeringen.no) stadfestet at psykisk helse skal få større plass og inkluderes som en likeverdig del av folkehelsearbeidet.

– For å oppnå dette er det nyttig å se på hva som beskriver 'positiv psykisk helse' – det å trives og fungere godt. Livskvalitet kan bety mange ting, blant annet å oppleve frihet, trygghet, mening, livsglede og mestring sier Guldvog.

Han viser til at folkehelseloven (lovdata.no) tydeliggjør ansvaret for å ha oversikt over befolkningens helse og trivsel, og faktorer som påvirker disse på lokalt og nasjonalt nivå.

Gode erfaringer fra andre land

Erfaring fra flere land tilsier at tilgjengeligheten av livskvalitetsdata kan gi økt oppmerksomhet og kunnskap om forhold som påvirker menneskers livskvalitet og psykiske helse. Eksempler er sosial kontakt og deltagelse, trygghet i nærmiljøet, tilgjengelighet til grøntarealer, eller boligkvalitet.

– Island har erfart at dersom man vil øke livskvalitet, så må man faktisk tenke livskvalitet. Det vil si at det ikke er nok å samle informasjon om problemer. Vi har derfor begynt å måle livskvalitet på et befolkningsnivå.  Ved å presentere våre tall til offentligheten, har vi både fått en økt bevissthet på livskvalitet i befolkningen, men samtidig en mulighet til å få politiske mål relatert til livskvalitet, sier Dora Gudmundsdottir, Director of Determinants of Health and Wellbeing ved Islands helsedirektorat.