​– Søvnproblemer er faktisk en av de vanligste og mest oversette helseplagene i befolkningen, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. – Om lag én av tre sliter med søvnen, og konsekvensene av søvnmangel er godt dokumentert.

Fredag 17. mars markeres verdens søvndag. Det er ønskelig at folk gjøres bedre kjent med hva søvn er og hvilke grep man selv kan gjøre for å forbedre søvnen.

Fakta om søvn

  • Hvor mye søvn vi trenger er individuelt, og kvaliteten på søvnen er vel så viktig som antall timer du sover.
  • De fleste voksne trenger 6–9 timer hver natt, og vi vet at barn og unge trenger mer søvn enn voksne. Er du uthvilt på dagtid, har du fått tilstrekkelig søvn.
  • En dårlig natts søvn av og til er ikke noe å bekymre seg for. Husk at det er helt normalt å våkne noen ganger i løpet av natta!
  • Det kan være veldig plagsomt å sove dårlig, og de aller fleste av oss har opplevd hvordan lite søvn kan gå utover konsentrasjonen, yteevnen og humøret. Det er imidlertid lite som tyder på at det å sove lite av og til i seg selv er farlig. Den største risikoen ved trøtthet og søvnighet på dagtid, er at det kan gå utover evnen til å kjøre bil.
  • De som strever med søvnen over tid opplever redusert livskvalitet og dårligere mestringsstrategier.
  • Kroniske søvnvansker øker risikoen for både psykiske og fysiske plager, langtidssykefravær og uføretrygd.

Gode råd for bedre søvn

Det er mye man kan gjøre selv for å bedre søvnen. Helsedirektoratet gir gode råd for bedre søvn (helsenorge.no). Disse inkluderer blant annet å:

  • legge seg til samme tid hver kveld, og stå opp til samme tid hver morgen
  • unngå å sove på dagtid
  • gjemme klokka hvis du er en «klokkekikker» om natta
  • unngå å drikke kaffe, te eller cola etter klokka 17, alkohol forstyrrer også søvnen
  • være fysisk aktiv – det gir bedre søvn, men unngå hard trening rett før leggetid
  • unngå bruk av pc og mobil på senga eller rett før leggetid

Helsepersonell ønsker mer kompetanse om søvn

For dem som får behandling for søvnproblemer, er dette som regel med medisiner, selv om 8 av 10 søvnpasienter blir bedre om de fullfører en behandling basert på kognitiv atferdsterapi. Over 400 000 personer brukte sovemedisiner i 2015. Mange av disse ønsker andre alternativer enn medisin.
– Vi har utdannet 100 ansatte ved frisklivssentraler i å gi veiledning i søvnproblemer til nå. Det er ingen tvil om at helsepersonell trenger og ønsker mer kompetanse på dette området, sier Granlund.