Det viser de nye resultatene for Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikatorer. For voksne pasienter i psykisk helsevern som sto på venteliste eller hadde påbegynt helsehjelpen opplevde i overkant fem prosent fristbrudd i både 2022 og 2023.
Store forskjeller
– For barn og unge gikk fristbruddene på landsbasis litt ned sammenlignet med 2022, både for de som stod på venteliste og for de som hadde påbegynt helsehjelp. Dessverre er det likevel fortsatt for mange som opplever fristbrudd blant barn og unge, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Det er store forskjeller mellom de regionale helseforetakene, og mellom de ulike sykehusene. Ingen av de regionale helseforetakene nådde de langsiktige målene for gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern, som er 40 dager for voksne og 35 dager for barn og unge. På landsbasis økte ventetiden for både voksne og barn i alle regioner.
Økt antall barn og unge i psykisk helsevern
Antallet voksne som fikk behandling i psykisk helsevern holdt seg på samme nivå som året før, mens antallet barn og unge økte. Antallet nye henvisninger økte både for voksne, barn og unge. I psykisk helsevern ble 239 000 barn, unge og voksne behandlet i 2023; de aller fleste poliklinisk.
Behandling for fysiske sykdommer og lidelser
Det store antallet pasienter finner vi i somatikken, med hele 2,12 millioner pasienter behandlet i 2023, som er to prosent høyere enn i 2022 og seks prosent høyere enn i 2019.
Pasienter ventet i snitt 75 dager på behandling i 2023 og noen få ventet svært mye lenger enn gjennomsnittet. Det er 6,4 dager lenger enn i 2022. Målsettingen var at ventetiden ikke skulle øke fra 2022 til 2023.
Helse-Vest har lavest andel fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp eller står på venteliste.
– Det er viktig å følge med på tallene og finne ut hvordan alle regioner kan nå det langsiktige målet om en gjennomsnittlig ventetid på 50 dager. Ingen av de regionale helseforetakene er i nærheten av dette nå. I stedet øker ventetiden i alle regioner, sier Guldvog.
Korridorpasienter
Omfanget av korridorpasienter er tilbake på nivået før pandemien, og er også et uttrykk for kapasitetsutfordringer. 1,6 prosent av alle liggedøgn var pasienter som lå på ganger, bad, skyllerom og dagligstuer i 2023.