Helsepersonell skal gis tilgang til relevante og nødvendige helseopplysninger, i den grad det er nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten på en forsvarlig måte, ref. Helsepersonelloven § 45.
Relevante og nødvendige opplysninger vil for eksempel være de opplysningene som det i den aktuelle undersøkelses- og behandlingssituasjonen er behov for å ha tilgjengelig, for å kunne yte forsvarlig helsehjelp.
Relevante og nødvendige opplysninger kan også være opplysninger det kan bli aktuelt å hente fram i forbindelse med helsehjelp som ytes på et senere tidspunkt.
Oftest må personellet selv vurdere hvilke helseopplysninger som er relevante og nødvendige. Dette kan være opplysninger som ikke alltid er dekket av den tildelte tilgangen og som det derfor kan være vanskelig å identifisere behov for tilgang til i forkant.
For å sikre tilstrekkelig og rettidig tilgang i slike tilfeller, kan for eksempel selvautorisering benyttes. Ved etablering av tilgangsstyringen må behovet for selvautorisering vurderes slik at virksomheten tilrettelegger for at helsepersonell får de nødvendige tilgangene.
Helsepersonell er gjennom dokumentasjonsplikten pålagt å dokumentere relevante og nødvendige opplysninger om pasienten. Formålet med denne dokumentasjonsplikten er å understøtte pasientsikkerheten, ved å sikre at opplysninger som er nødvendige og relevante for en forsvarlig behandling av pasienten blir nedtegnet og kan gjenfinnes.
