Sletting av helse- og personopplysninger er et endelig tiltak som ikke kan omgjøres. Den registrertes ønske om sletting må derfor veies opp mot behovet for å bevare dokumentasjonen. Bevaring kan være nødvendig for kvalitetssikring og forbedring av helsetjenester, for å dokumentere et krav i en tvist eller for senere forskning.
Virksomheter kan i noen tilfeller ha en plikt til å slette helse- og personopplysninger både etter eget initiativ, eller etter forespørsel fra den registrerte. Denne veilederen dekker kun situasjoner der den registrerte har bedt om sletting.
Virksomhetens plikt til å slette opplysninger, og unntakene fra plikten, er grundig regulert i både helselovgivningen og personvernlovgivningen.
Sletteplikten i personvernlovgivingen gjelder ved behandling av helse- og personopplysninger til statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap i helse- og omsorgsforvaltningen og helse- og omsorgstjeneste.
Personvernlovgivingens regler om sletting gjelder også for annen behandling av personopplysninger, som for eksempel behandling av ansattes personopplysninger.
Sletteplikten gjelder ikke for helse- og personopplysninger som er nedtegnet i behandlingsrettede helseregistre i forbindelse med helsehjelp.
For sletting av personopplysninger i behandlingsrettede helseregistre, er det gitt egne regler i helselovgivingen.
Hvis opplysninger ikke kan slettes, vil virksomheten kunne rette opplysninger ved å supplere dem etter reglene om retting. Reglene om retting og sletting må derfor ses i sammenheng.
Dette kapittelet gir først en beskrivelse av reglene om sletting i behandlingsrettede helseregistre. Deretter gis det en kort beskrivelse av reglene om sletting i forskriftsregulerte helseregistre og forskningsprosjekter. Til slutt beskrives reglene om sletting i personvernlovgivingen.
