Pasienten har rett til innsyn i helse- og personopplysninger som nedtegnes i behandlingsrettede helseregistre i forbindelse med helsehjelp.
Dette delkapittelet gir en beskrivelse av hva virksomheter og helsepersonell må tenke på når en pasient ber om innsyn i slike opplysninger.
Personvernlovgivingens regler om innsyn gjelder for behandlingsrettede helseregistre.
Personvernlovgivingens regler inneholder noen tilleggskrav og unntak som gjelder i tillegg til reglene i helselovgivingen. Disse er nevnt underveis i delkapittelet, og nærmere beskrevet i veilederens kapittel Retten til innsyn etter personvernlovgivningen.
Hvilke opplysninger skal det gis innsyn i?
Hovedregelen er at det skal gis innsyn i alle opplysninger om pasienten som finnes i virksomhetens behandlingsrettede helseregistre. Pasientens rett til innsyn gjelder både pasientjournaler og pasientadministrative systemer. Pasienten skal få innsyn i egen journal med bilag.
Bilag inkluderer alt som ikke er skrevet direkte i pasientjournalen. Dette kan være røntgenbilder, lydlogger, prøvesvar, videoopptak mv.
Pasienten har også rett til å få innsyn i virksomhetens informasjon om tilgjengeliggjøring av opplysningene (logger). Informasjonen skal inneholde:
- Identitet og hvilken virksomhet den som har hentet fram opplysningene hører til
- Grunnlaget for tilgjengeliggjøringen
- Tidsperioden for tilgjengeliggjøringen
For å gjøre innsynsretten reell, må virksomheten gi pasienten en forklaring på faguttrykk som er brukt i journalen hvis hun ber om det.
Virksomheten skal legge til rette for at samiskspråklige, fremmedspråklige og personer med nedsatt funksjonsevne kan utøve retten til innsyn.
I tillegg har pasienten krav på å få informasjon om behandlingen av personopplysninger når hun gis innsyn. Denne informasjonsplikten er regulert av personvernlovgivningen og den er nærmere beskrevet i kapittel om Retten til informasjon.
Pårørende og foreldres rett til innsyn
Innsynsretten er først og fremst en rett for pasienten selv. Andre enn pasienten kan i utgangspunktet bare få innsyn når pasienten har samtykket til det. Det finnes likevel noen situasjoner der andre kan få rett til innsyn i pasientens helseopplysninger for å ivareta pasientens interesser.
Rett til innsyn i barns journal
Foreldre eller andre med foreldreansvar for barnet, har som hovedregel rett til innsyn i barns journal når barnet er under 16 år. Er barnet mellom 12 og 16 år, så har barnet likevel en rett til å nekte at disse får innsyn i journalen. Virksomheten bør etterkomme dette hvis grunnen til at barnet nekter er av en art som bør respekteres.
Dette kan for eksempel være aktuelt når barn oppsøker helsestasjoner for å få prevensjon eller behandling for kjønnssykdommer. Det kan også være aktuelt hvis barnet er i kontakt med helsepersonell av andre svært personlige årsaker som mishandling eller tro.
Innsyn kan også nektes, uavhengig av barnets alder, hvis det finnes tungtveiende grunner for at foreldrene eller andre med foreldreansvar for barnet ikke bør få opplysningene.
Det skal mye til før unntaket kan brukes, men det kan være aktuelt hvis barnet har blitt utsatt for overgrep av en foresatt.
Pårørendes rett til innsyn i pasientens journal
Nærmeste pårørende kan i noen tilfeller gis innsyn i pasientens journal. Dette gjelder når pasienten er over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning.
Nærmeste pårørende har også rett til innsyn i journalen dersom pasienten eller brukeren er død, med mindre særlige grunner taler mot å gi slik innsyn.
Hvilke opplysninger kan pasienten nektes innsyn i?
I helselovgivingen finnes det to unntak som kan begrense pasientens rett til innsyn i behandlingsrettede helseregistre.
Unntakene gir grunnlag for å unnta enkeltopplysninger fra innsyn, men ikke hele journalen. Det skal mye til for at unntakene kan brukes. Disse er beskrevet nedenfor.
Hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv
Virksomheten kan unnta opplysninger fra innsyn hvis det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Unntaket er ment for å brukes i nødrettssituasjoner.
Det kan være aktuelt når en pasient blir diagnostisert med en svært alvorlig sykdom samtidig som hun er i en psykisk ustabil periode, slik at denne informasjonen kan utløse en reaksjon hos pasienten som kan medføre fare for liv og helse.
Virksomheten kan vanligvis ikke lene seg på dette unntaket hvis det har gått noe tid fra opplysningene ble journalført og situasjonen ikke lenger er akutt.
Utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær
Virksomheten kan også unnlate å gi innsyn i opplysninger som det vil være klart utilrådelig å gi innsyn i av hensyn til personer som står pasienten nær. Dette unntaket rekker noe lenger enn nødrettssituasjoner, men det stilles fortsatt strenge krav til når det kan brukes.
Det er ikke nok at det oppstår en ubehagelig situasjon mellom pasienten og den nærstående hvis innsyn gis. For å kunne bruke dette unntaket må innsynet kunne medføre en reell fare for den nærstående, og konsekvensene må være av et visst omfang.
Tidsperspektivet bør også få betydning her. Hvis det har gått noe tid fra opplysningene ble journalført, slik at det ikke lenger er et akutt behov for å hindre innsyn, bør virksomheten vanligvis gi innsyn.
Eksempel NN på 16 år lider av vrangforestillinger, og går til behandling ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk for dette og andre helseplager. NN forteller til sin behandler at hun som liten ble kidnappet og var borte i to år. Når behandleren er i kontakt med NNs mor, nevner mor på eget initiativ at dette er en historie NN ofte tar opp, og at denne ikke er sann. Behandlere noterer dette ned i NNs journal. NNs tilstand fører til at hun i enkelte perioder er svært ustabil og at hun kan utagere mot familiemedlemmer som sier imot henne.
I en av disse periodene ber NN om innsyn i sin pasientjournal. På grunn av NNs tilstand blir situasjonen vurdert til at det vil være utilrådelig å gi NN tilgang til opplysningene om at mor har sagt at kidnappingshistorien ikke er sann. Det blir derfor besluttet å unnta disse opplysningene fra innsyn på dette tidspunktet.
Et halvt år senere er NNs tilstand markant forbedret, og NN ber igjen om innsyn i sin pasientjournal. Denne gangen er det ingen akutte argumenter for å holde tilbake opplysningene. Opplysningene kan derfor ikke unntas innsyn på dette tidspunktet. |
Hvis pasienten nektes innsyn i opplysninger på grunnlag av et av unntakene som nevnt ovenfor, så kan opplysningene likevel gis til pasientens representant.
Representanten kan også nektes innsyn hvis hun er uskikket, men det skal mye til før representanten kan regnes som uskikket hvis hun er lege eller advokat. Dette er begrunnet i de lovfestede taushetspliktene som disse yrkesgruppene er underlagt.
Det finnes noen unntak fra innsynsretten som gjelder ved all behandling av personopplysninger, og derfor også helse- og personopplysninger som er nedtegnet i behandlingsrettede helseregistre.
Disse unntakene finnes i personvernlovgivningen, og de er beskrevet i kapittel om Retten til innsyn etter personvernlovgivningen.
Hvordan skal innsyn gis?
Pasienten har rett til å få en kopi av sin journal på forespørsel. Utover dette står virksomheten fritt til å velge hvordan den vil gjennomføre innsynet.
Med mindre den registrerte har bedt om noe annet, bør kopier av journal gis elektronisk når pasientens henvendelse er elektronisk. Det er likevel en forutsetning at dette kan gjennomføres på en sikker måte.
Virksomheten kan velge å ta i bruk en elektronisk innsynstjeneste som et tillegg til pasientens rett til å få tilsendt kopi. En elektronisk innsynstjeneste er en løsning som gir pasienten mulighet til å logge seg inn i et system for å få direkte tilgang til pasientjournalen, som for eksempel norsk kjernejournal på helsenorge.no. Virksomheter bør legge til rette for slike løsninger når det er mulig.
Ved innføring av elektroniske innsynstjenester er det flere problemstillinger og hensyn virksomheten må sette seg inn i og vurdere, særlig knyttet til innsyn i barns journal. Dette er nærmere beskrevet i Helsedirektoratets brev av 15. september 2016 til landets RHF om juridiske vurderingstemaer knyttet til elektroniske innsynstjenester i pasientjournal.
Helsedirektoratet trekker blant annet frem at virksomheten må sikre forsvarlig helsehjelp, og hensynta begrensninger i innsynsretten. Det er viktig at løsningen ikke gir pasienter og andre opplysninger som de ikke har rett på etter regelverket, eller som det som det ikke vil være forsvarlig å gjøre tilgjengelig umiddelbart i innsyntjenesten.
Det sistnevnte kan være aktuelt hvis opplysningene er av en slik art at pasienten burde få vite om dem i en konsultasjon før de blir tilgjengeliggjort i løsningen. Alle journalnotater må derfor vurderes mht. om det er tilrådelig at pasienten får umiddelbart innsyn, før notatet tilgjengeliggjøres for pasienten i løsningen.
Denne vurderingen er det helsepersonellet som må gjøre, men virksomheten må sørge for rutiner og systemer som legger til rette for at dette kan gjennomføres på en god måte.
Dette er ikke en uttømmende beskrivelse av de hensynene virksomheten må vurdere ved innføring av elektroniske tjenester. For mer informasjon og veiledning bør virksomheter lese Helsedirektoratets redegjørelse.
Eksempel Normland fastlegekontor har innført en elektronisk innsynstjeneste som gir pasientene direkte tilgang til opplysningene i pasientjournalen med en gang de blir journalført, med mindre helsepersonellet aktivt unntar opplysningene innsyn med en markering. NN mistenker at hun kan ha blitt smittet med HIV og ber fastlegen sin ved Normland fastlegekontor om en test. NN er veldig opprørt over situasjonen, og de avtaler en ny time for at NN skal få resultatet. Fastlegen får etter en liten stund et positivt prøvesvar. På grunn av NNs reaksjoner under den forrige timen, mener legen det ikke er forsvarlig å gjøre testresultatet tilgjengelig for NN før de har hatt den avtalte timen. Fastlegen venter derfor med å gjøre opplysningene tilgjengelige for innsyn til etter timen. NN er svært utålmodig, og dagen før konsultasjonen sjekker hun pasientjournalen sin i innsynsløsningen. Når hun ikke finner testresultatet der, ringer hun fastlegekontoret for å få innsyn i opplysningene. Fastlegekontoret er kjent med at pasienten ikke har krav på innsyn umiddelbart, og de ber NN om å vente til konsultasjonen dagen etter. |
