Pasientens rett til å motsette seg behandling av helseopplysninger gjelder kun for enkelte behandlinger av personopplysninger.
Pasienten gis rett til å sperre enkelte opplysninger, og til å sperre hele eller deler av journalen mot at enkelte helsepersonell eller grupper av helsepersonell gis innsyn.
Tilgjengeliggjøring av helseopplysninger
Utlevering og tilgjengeliggjøring av relevante og nødvendige helseopplysninger mellom helsepersonell er en viktig forutsetning for å gi pasienten forsvarlig helsehjelp. Det er derfor i utgangspunktet ikke nødvendig å innhente samtykke fra pasienten før opplysninger tilgjengeliggjøres for dette formålet. Pasienten har likevel rett til å motsette seg slik tilgjengeliggjøring.
Opplysninger skal heller ikke tilgjengeliggjøres hvis det er grunn til å tro at pasienten vil ønske å motsette seg slik behandling. Er virksomheten i tvil, så bør den forhøre seg med pasienten før tilgjengeliggjøringen.
Eksempel NN har bipolar lidelse, og tilstanden har vært stabil de seneste årene. Sykdommen har medført store påkjenninger for NN tidligere i livet. I forbindelse med flytting, så bytter NN fastlege. Det viser seg at NN og den nye fastlegen kommuniserer dårlig, og NN opplever at fastlegen har svært lite forståelse for hennes sykdomsbilde.
NN går etter hvert inn i en kraftig depresjon, og hun oppsøker legevakten for å få hjelp. På legevakten forteller NN om forholdet til fastlegen, og hun nevner at hun planlegger å bytte fastlege.
|
Selv om pasienten motsetter seg behandlingen, kan opplysninger tilgjengeliggjøres hvis det finnes tungtveiende grunner for at det.
Slike tungtveiende grunner kan være at det er nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade. Det er helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen som må vurdere om omstendighetene som taler for tilgjengeliggjøringen er tungtveiende nok.
Virksomheten må logge all tilgang til opplysningene, og utføre kontroller av tilganger. Dette skal blant annet bidra til å sikre at pasientens ønsker respekteres. Hvis det viser seg at noen uberettiget har fått tilgang til opplysninger de ikke skulle hatt, må pasienten varsles om det. Pasienten har rett til innsyn i denne loggen etter reglene om innsynsrett.
Automatisk registrering av egenandeler
Pasienten kan motsette seg at opplysninger om betalte egenandeler i tilknytning til vedtak om frikort og refusjon registreres automatisk.
Behandling av helseopplysninger i Nasjonal kjernejournal
Pasienten kan motsette seg at helseopplysninger registreres, tilgjengeliggjøres eller behandles på andre måter i nasjonal kjernejournal.
Retten til å motsette seg behandling i kjernejournal er derfor videre enn retten til å motsette seg behandling i andre behandlingsrettede helseregistre. Hvis den registrerte motsetter seg behandling i kjernejournalen etter at opplysninger har blitt registrert, må opplysningene slettes fra kjernejournalen.
