Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Arkivlovgivningens begrensninger

Arkivlovgivningen kan begrense registrertes rettigheter, spesielt rett til retting og sletting. Alle offentlige organer, inkludert regionale helseforetak og helseforetak, er underlagt arkivloven med forskrifter, arkivforskriften og riksarkivarens forskrift, i tråd med arkivlova § 5 og helseforetaksloven § 5 fjerde ledd.

Formålet med arkivlovgivningen er å sikre bevaring av arkiver med kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon.

Mange av disse dokumentene inneholder personopplysninger, og registrertes rettigheter, spesielt knyttet til retting og sletting, er begrenset når opplysningene behandles for arkivformål, i tråd med personvernforordningen artikkel 16 og 17 og personopplysningsloven §§ 16 og 17.

Virksomheter i spesialisthelsetjenesten, både offentlige og private, skal bevare og avlevere pasientjournalarkivene sine til Norsk Helsearkiv i tråd med spesialisthelsetjenesteloven § 3-2a og helsearkivforskriften kapittel 2.

Formålet er å sikre at pasientjournalarkiver blir bevart og gjort tilgjengelig for forskning og for pårørende. Avlevering til Norsk Helsearkiv kan skje tidligst ti år etter pasientens død.

Den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten er ikke underlagt reglene i helsearkivforskriften og skal ikke avlevere arkivmateriale til Norsk Helsearkiv.

I tråd med arkivforskriften § 18 andre ledd skal kommunale og fylkeskommunale virksomheter bevare arkivene og avlevere disse til kommunalt depot.


Normen

Veileder til Normen er godkjent og forvaltes av styringsgruppen for Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren.

Siste faglige endring: 09. desember 2022