4.3. Sikkerhetstiltak ved datalagring

Et sikkerhetstiltak som bør vurderes er om pseudonymiserte data kan benyttes i løsningen, f.eks. at data knyttes til stuenummer og tid, fremfor pasientidentifikasjon. Her må imidlertid behovet for sikker identifisering av pasienten vurderes og veie tungt. Hvis det er forsvarlig og praktisk mulig å ikke identifisere pasienten direkte i registreringen av kliniske data, vil dette spille inn i risikovurderingen av informasjonsbehandlingen (selv om også pseudonymiserte personopplysninger er personopplysninger). Lagring av opplysninger som ikke lenger er nødvendige og relevante i MU vil være overskuddsinformasjon. Dette bør være et område som vurderes, og der det ved behov treffes tiltak. Jevnlig manuell sletting er eksempel på tiltak. Behovet for sikkerhetskopiering av data som lagres på MU og tilhørende systemer må klarlegges gjennom risikovurderingen. Her er konfigurasjonsstyring av stor betydning, så endring av servernavn osv. ikke medfører at sikkerhetskopieringen utilsiktet faller ut. Tilbakelegging av data (restore) må testes jevnlig. Et annet risikomoment er at helse- og personopplysninger kommer på avveie gjennom avhending eller utfasing av utstyr. Virksomheten må ha rutiner for sikker sletting. Se Normens faktaark for håndtering av lagringsmedia (faktaark 34)