Behandlingsrettet helseregister
Helse- og personopplysninger i behandlingsrettet helseregister skal oppbevares til det av hensyn til helsehjelpens karakter ikke lenger antas å bli bruk for dem. Det samme gjelder opplysninger om hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til pasientens eller brukerens navn eller fødselsnummer (logger).
Helseopplysninger som kan være nødvendig for å yte helsehjelp til pasienten skal ikke slettes, men behovet må heller ikke fremstå som for hypotetisk, jf. rundskriv «Helsepersonelloven med kommentarer». Hvilke helseopplysninger som vil være nødvendig må vurderes konkret i hver enkelt sak. Ved vurderingen vil medisinskfaglige hensyn være avgjørende. Det er derfor viktig at det er noen med medisinskfaglig kompetanse som gjør avveiningen.
Eksempel 1 - Nødvendige helseopplysninger
NN som er pasient hos fastlege Normland blir henvist til Normberg distriktspsykiatriske senter (Normberg DPS) etter en vurdering av at han kan ha behov for psykisk helsevern. I henvisningsbrevet skriver fastlege Normland utfyllende om NNs bakgrunn, herunder at han «tilhører Romanifolket». Ved avslutningen av behandlingen ved Normberg DPS, skriver overlege Normstad i epikrisen «opprinnelig av Romanifolket» om NN. Epikrisen blir sendt til fastlege Normland. NN reagerer på dette og mener at både fastlege Normland og Normberg DPS ikke har hatt lovlig grunnlag for å behandle opplysninger om hans etniske opprinnelse da disse ikke har vært nødvendig for å yte helsehjelp.
I et slikt tilfelle vil de medisinskfaglige vurderingene til fastlege Normland og Normberg DPS være avgjørende for om helseopplysningene er nødvendige. Eksempelet er basert på sak PVN-2021-08 fra Personvernnemnda (personvernnemnda.no) hvor det aktuelle distriktspsykiatriske senteret som var påklaget hadde vurdert at opplysningen om etnisitet var relevant for den helsehjelpen som ble gitt i likhet med annen bakgrunnsinformasjon som var beskrevet i henvisningsbrevet. Både Datatilsynet og Personvernnemda uttalte at de er varsomme med å overprøve medisinskfaglige vurderinger av hvilke helseopplysninger som er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp.
Ved vurdering av oppbevaringstid må virksomheten også vurdere hensynene bak dokumentasjonsplikten, herunder hensynet til at det skal være mulig å føre kontroll med virksomheten i ettertid og hensynet til pasientens mulighet til å fremme erstatningskrav ved skade. På bakgrunn av disse hensynene vil det ofte være grunnlag for å lagre helseopplysninger i behandlingsrettet helseregister over lang tid.
Oppbevaring av logger er nærmere omtalt i eget faktaark om logging og hendelsesregistrering
Forskriftsregulert helseregist.r
Krav om lagringstid for helse- og personopplysninger i forskriftsregulerte helseregistre følger som regel av de enkelte forskriftene som regulerer helseregistrene. Opplysninger i helseregistre skal ofte lagres på ubestemt tid. Dette gjelder for eksempel opplysninger i kreftregistere, jf. kreftregisterforskriften § 6-1 (lovdata.no), og i helsearkivregisteret, jf. helsearkivforskriften § 6 (lovdata.no).
Dette faktaarket gir ikke en uttømmende beskrivelse av reglene for lagringstid og sletting i forskriftsregulerte helseregistre. Det kan derfor finnes krav til disse som ikke er omtalt her.
Annen behandling av personopplysninger
Andre helse- og personopplysninger i virksomheten skal oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet som virksomheten har definert før innsamling, jf. personvernforordningen Artikkel 5. nr. 1 bokstav e (lovdata.no) og Artikkel 17. Rett til sletting (lovdata.no).
