Det er vanlig å organisere hele eller deler av anskaffelsen og tjenesteleveransen av velferdsteknologi i fellesskap med flere kommuner. Dette gjøres vanligvis i et Interkommunalt selskap (IKS), vertskommunesamarbeid eller et kommunalt oppgavefelleskap. De utfører et vidt spenn av oppgaver i tilknytning til velferdsteknologi, for eksempel prosjektering, prosjektledelse, utprøving, drift og kontroll.
Responssenter er et typisk eksempel på en tjeneste som kommunene drifter i fellesskap. En kommune kan oppnå flere stordriftsfordeler ved å organisere arbeidet med velferdsteknologi på denne måten, i tillegg til å dele på viktig kompetanse.
Kommuner samarbeider ofte om tjenester med andre aktører, som NAV hjelpemiddelsentral, responssenter, spesialisthelsetjenesten, fastleger mv. Dette kan føre til at det er vanskelig å fastsette ansvar, enten det er dataansvar, databehandleransvar, ansvar for utstyret osv.
Eksempelvis når kommunen skal følge opp pasient/ bruker som har fått velferdsteknologi levert fra spesialisthelsetjenesten eller NAV hjelpemiddelsentral, er det den virksomheten som anskaffer og leverer ut utstyr til pasient som er ansvarlig for gjennomføring av risikovurderinger og personvernkonsekvensvurderinger (DPIA).
Den virksomheten som følger opp pasient og utstyr og som dokumenterer helse- og omsorgshjelpen i virksomhetens pasientjournal er dataansvarlig for de helse- og personopplysningene som blir behandlet.
