For å kunne ta stilling til hvilke regler og retningslinjer som kommer til anvendelse for digital kommunikasjon med pasient/bruker, må virksomheten vurdere og kartlegge hva som faktisk gjøres i kommunikasjonen. Det innebærer at virksomheten må vurdere hva formålet med kommunikasjonen er, hva slags informasjon man sender og mottar, og hvordan informasjonen behandles i andre systemer. test
Eksempler på spørsmål virksomheten kan stille seg er:
- Er det ytelse av helsehjelp?
- Er det ytelse av omsorgstjenester?
- Er det administrasjon av helsehjelp?
- Hvilken plikt har virksomheten til å dokumentere og/eller journalføre?
- Hvordan ivaretas dataminimeringsprinsippet?
- Er det risiko for formålsutglidning, slik at informasjonen brukes til andre formål enn det som er tiltenkt?
Eksempel - faktiske forhold En helsesykepleier på en helsestasjon ønsker å bruke sosiale medier for å kommunisere med ungdom. Formålet er å gi informasjon om kommunens helsetilbud, og tipse om andre tjenester som kan være nyttige å vite om. Helsesykepleieren er tilstede på det sosiale mediet i kraft av sin stilling som helsepersonell, og ikke som privatperson. Etter hvert som tjenesten blir kjent, begynner det å komme inn spørsmål om hjelp til helsesykepleierkontoen. Helsesykepleieren gir individuelle råd til brukerne, og mottar i den forbindelse store mengder helseopplysninger og annen sensitiv informasjon om brukerne hun kommuniserer med. Hun trekker ikke ut noe informasjon fra kontoen og loggfører heller ikke noe om kontakt eller hvilken oppfølging/råd som blir gitt.
|
Svarene på disse spørsmålene vil fortelle virksomheten mye om hva de faktisk gjør og hvilke krav og lovhjemler som kommer til anvendelse på den konkrete kommunikasjonen. Dersom virksomheten konkluderer med at de ikke bare administrerer helsehjelp, men også yter den, vil krav om journalføring og dokumentasjonsplikt være gjeldende. Hvis det behandles helse og personopplysninger i kommunikasjonen må man også følge reglene i personopplysningsloven og personvernforordningen.
Selv om formålet med kommunikasjonsverktøyet er å gi informasjon, kan verktøyet i seg selv bidra til at den faktiske aktiviteten blir annerledes enn det som var den opprinnelige hensikten. Formålet med for eksempel sosiale medier er å være interaktive og har dermed funksjoner som aktivt oppfordrer til mer aktivitet fra brukerne. Virksomheten bør derfor sette seg godt inn i mediets natur og brukerkultur for å kunne være i stand til å forutse hva slags kommunikasjon man i realiteten legger til rette for. Dersom helsepersonell skal administrere løsningen, må virksomheten ha rutiner for hva man skal gjære hvis det er nødvendig å yte helsehjelp.
Eksempel – lukket gruppe på Facebook Normbakken Rusklinikk ønsker å opprette en Facebook-gruppe for å holde kontakten med en gruppe av sine ruspasienter. Hensikten med gruppen er å invitere til sosiale aktiviteter, samt å gi pasientene venner og nettverk. Gruppen er lukket slik at ingen kan se hvem som er medlemmer, og gruppen er gitt et navn som ikke avslører at det er snakk om ruspasienter.
Etter hvert som tiden går, blir det åpenbart for klinikken at gruppen brukes som en plattform for kjøp og salg av narkotiske stoffer mellom brukerne. Det er også et tilfelle der en pasient skriver i gruppen og varsler om at han har tatt overdose. Klinikken reagerer i tide og skaffer livreddende helsehjelp til vedkommende. I etterkant av dette bestemmer klinikken seg for å avvikle gruppen og finne en annen måte å kunne invitere til aktiviteter på. |
