Avklar pasientens og/eller foreldres behov, mål og ønsker for utredning, behandling og oppfølging. Kartlegg og vurder videre behov for helsehjelp. Gi informasjon og veiledning om utrednings- og behandlingstilbudet. Ta hensyn til tidligere innhentet informasjon og kartlegging.
Ta opp følgende i første samtale:
- pasientens og/eller foreldres behov, mål og ønsker for utredning, behandling og oppfølging.
- psykisk status
- tidligere psykiske vansker og lidelser, inkludert bruk av rusmidler
- aktuell livssituasjon
- bakgrunn for, og gjennomgang av henvisningen
- involvering av foreldre og andre i pasientens nettverk (sikre at mindreårige søskens behov for informasjon kartlegges og ivaretas)
- pasientens og/eller foreldres opplevelse av vansker og årsaker til dette
- selvmordstanker og -planer og om pasienten tidligere har forsøkt å ta sitt eget liv eller har skadet seg selv.
For mer informasjon om involvering av pårørende, inkludert innhenting av samtykke, se Pårørendeveileder og kapittel om barn, foreldre og andre pårørende.
Sørg for at
- selvmordsfare og voldsrisiko vurderes der risikoen er forhøyet
- umiddelbare tiltak iverksettes, knyttet til fare for selvmord, selvskading, voldsrisiko (se Voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk lidelse), eller risiko for overdose, voldsutsatthet eller skadelig seksuell atferd
For informasjon om forebygging av selvskading og selvmord i kommune- og spesialisthelsetjenesten, se:
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og TSB og
Selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging
Vurdering og beslutning
- Vurder pasientens behov for oppfølging fra andre aktuelle instanser og opprett samarbeid med disse (se Tidlig innsats og samarbeid i kommunen).
- Fatt beslutning om å starte behandling og dokumenter beslutningen i journal dersom pasienten nylig er utredet for samme tilstand og det ikke fremkommer behov for fornyet utredning.
- Avslutt det nasjonale pasientforløpet dersom det i dialog med pasienten og/eller foreldre vurderes at det ikke er grunnlag for videre utredning eller behandling i psykisk helsevern (se Beslutning om videre oppfølging).
- Informer fastlegen og henviseren om beslutningen og om avtaler for videre oppfølging. Informer pasienten og/eller foreldre om eventuelle avtaler for videre oppfølging fra andre aktuelle instanser og om mulighet for å henvise på ny dersom det oppstår forverring.