4. Behandling av peniskreft

Premaligne forandringer inklusiv carcinoma in situ (CIS), som kan utvikle seg til kreft, behandles med kirurgi eller laser.

På diagnosetidspunktet har lavrisiko svulster (TaG1-2, T1G1) sjeldent spredt seg til regionale lymfeknuter i lyskene. 20-50 prosent av høyrisiko svulstene (T1G2-3, T ≥ 2) har spredt seg.

Lavrisiko svulster behandles med lokal kirurgisk fjerning av svulst. Det foretas alltid sentinel node disseksjon ved invasiv svulst. Høyrisiko svulster behandles med lokal eksisjon av svulst, fjerning av glans penis, partiell eller total penisamputasjon. Videre foretas samtidig sentinel node disseksjon. Er det ikke spredning til sentinel nodes, går pasienten til et kontrollopplegg.

Gir ikke CT-thorax, abdomen og lysker mistanke om utbredt lymfeknutespredning (N3-sykdom) eller fjernmetastaser, gjøres sentinel node disseksjon i forbindelse med primæroperasjonen på alle disse pasientene.

Pasienter med mer enn to metastatiske inguinale lymfeknutemetastaser eller som har en lymfeknute med ekstrakapsulær vekst eller verifisert spredning til pelvine lymfeknuter, henvises til Onkologisk avdeling for kjemoterapi og/eller strålebehandling. Senere kirurgi kan være aktuelt avhengig av klinisk respons.

For noen pasienter er ikke kurativ behandling mulig. Disse skal tilbys palliasjon ved behov.

Generelle kirurgiske komplikasjoner er dominerende, som postoperative blødninger og infeksjoner i operasjonsområdet. Andre komplikasjoner inkluderer dyp venetrombose, lungeemboli og vannlatingsplager.

Psykososial omsorg er nødvendig da sykdom i penis er intimt. I enkelte tilfeller må konsultasjon av psykolog/psykiater vurderes.

Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes. Eksempelvis kan slike tiltak bidra til at pasient og eventuell partner og barn bedre forstår sykdommens innvirkning på pasientens funksjonsnivå og behandlingens innvirkning på kroppsbilde og seksualitet.

Pasienten kan ha behov for rehabilitering på flere områder. Både behandlere, lærings- og mestringskurs, likemannssamtaler og en rekke spesialpersonell er sentrale i rehabilitering ved peniskreft. Samliv må kartlegges. Det anbefales sterkt å henvise pasienten til sexolog.

Ansvarlig lege ved behandlende avdeling gjennomfører samtale med pasient og eventuelt pårørende. Her gis informasjon om anbefalt behandling, risiko og forventet virkning, andre behandlingsalternativer der det foreligger, samt konsekvensen av eventuelt å velge bort behandling.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Behandlende avdeling er ansvarlig for beslutning og behandling.

Når beslutning om behandling er tatt etter gjennomført utredning, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for peniskreft avbrytes.