5. Oppfølging og kontroll av nevroendokrine svulster

Formål med kontroll etter antatt helbredende reseksjon er:

• Tidlig påvisning av tilbakefall
• Diagnostikk og behandling av følgetilstander
• Psykososial støtte og rådgivning

Formål med kontroll ved behandling som ikke har helbredende siktemål er:

• Påvisning av progresjon og behov for endring av behandling
• Diagnostikk og behandling av følgetilstander
• Psykososial støtte og rådgivning

Kirurgisk avdeling eller regionalt senter for nevroendokrine svulster er ansvarlig for kontrollopplegg i henhold til gjeldende retningslinjer når endelig histologisvar foreligger etter kirurgisk behandling. MDT-møte skisserer kontrollopplegg for pasienter med ikke-resektabel sykdom dersom behandling og oppfølging skal foregå på lokalsykehus. Hvorvidt kontroll av pasienten skal overføres til fastlege, lokal sykehus eller regionalt senter avgjøres i MDT-møte etter at pasienten er operert og histologisvar foreligger. Kontrollforløpet er beskrevet i nordiske og internasjonale retningslinjer.

Kontrollenes innhold:
Klinisk status. Blodprøver. Bildediagnostikk, oftest CT. Hos unge pasienter som forventes å kontrolleres i mange år vurderes bruk av MR for å redusere strålebelastningen.

Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende forberedes pasienten på hva han/hun kan forvente seg etter utskrivelsen, og det informeres om hvor pasienten kan henvende seg med problemer. Pasient og pårørende orienteres om kontrollopplegget.

Videre bør pasienten informeres om vanlige fysiske og eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling. Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.

Oppstår mistanke om tilbakefall hos pasient som har gjennomgått kurativ behandling skal pasienten informeres om dette, samt hvordan videre utredning planlegges. Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning er den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt.

Pasientens sykdomsspesifikke problemer skal vurderes individuelt og tiltak iverksettes for å ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning på grunnleggende behov. Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.

Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere nevroendokrin svulst, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt.

Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen.

Tilbud om informasjon fra ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner vurderes individuelt.

Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter. Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling.