4. Behandling av lymfomer

Hvilken behandling som skal gis avhenger primært av type lymfom, sykdomsstadium, hvilke organer som er affisert, alder, og komorbiditet.
Følgende hovedtyper av lymfombehandling benyttes, alene eller i kombinasjon:

• Kjemoterapi
• Immunterapi
• Stråleterapi
• Observasjon uten behandling

Detaljer rundt behandlingsopplegget for de forskjellige typer av lymfom er beskrevet i det nasjonale handlingsprogrammet for lymfomer.

Kjemoterapi er hovedpilaren i behandlingen av pasienter med lymfom. De ulike medikamentene har forskjellige bivirkninger, men felles er benmargssuppresjon med risiko for spesielt:

• Infeksjon og blødning
• Skader på organer som nervesystem, hjerte, lunger og nyrer
• Kvalme, som i dag behandles med effektive medisiner. Likevel vil noen pasienter kunne oppleve kvalme og oppkast av en slik karakter at de ikke klarer å ta til seg nok næring og væske. Dette vil også i enkelte tilfeller kunne medføre behov for støttebehandling

Sentrale venekatetre benyttes hos pasienter som skal ha mange kurer og der venøs tilgang perifert er et problem. Disse må skylles regelmessig ved lokalsykehus.

For mer detaljer om bivirkninger, komplikasjoner av behandling, støttebehandling og oppfølging vises det til det nasjonale handlingsprogrammet for lymfomer.

Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering/etterbehandling så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen.

Smerter eller andre plagsomme symptomer forårsaket av lymfomsykdommen eller behandlingen kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. God smertelindring krever tett oppfølging og i noen tilfeller henvisning til spesialavdelinger for smertebehandling.

For pasienter som er i en palliativ situasjon og som har behov for terminalomsorg må man forsøke å utforme et opplegg som både pasient og pårørende finner tilfredsstillende. Noen vil gjerne dø hjemme og da bør det om mulig legges til rette for det.

Når alle undersøkelsessvar foreligger og disse eventuelt er vurdert på multidisiplinært team-møte (MDT-møte), skal det gjennomføres en samtale med pasienten og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud.

Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingen, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandling. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet, pasientens livssituasjon, eventuell engstelse, ressurser, behov og ønsker. Pasienten oppfordres til å ha pårørende/ledsager med til samtalen.

Informasjonen gis muntlig. Hvis mulig kan pasienten også få utlevert skriftlig informasjon. Er pasienten kandidat til en klinisk studie skal det innhentes informert samtykke.

Ansvarlig lege bør informere om likemannstjeneste, et tilbud der pasienter med lymfom kan få mulighet til å kommunisere med tidligere pasienter som kan ha nyttig erfaring og kunnskap om utredning og behandling for lymfom. En likemannsperson kan være en støtte samt gi råd om rehabilitering, arbeidsevne, rettigheter, livsstil og andre forhold.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Onkolog eller hematolog, eventuelt etter MDT-møte er ansvarlig for beslutninger.

Når beslutning om behandling er tatt etter gjennomført utredning, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for lymfomer avbrytes.